Main Content

9.19 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser til intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv av 24. februar 2010 og protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen, 24. februar 2010.

 

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 – 31. desember 2013

1. Innledning

Et godt og inkluderende arbeidsliv er en bærebjelke i den norske velferdsstaten. Færre langtidssyke og uføre, større muligheter for personer med redusert funksjonsevne og flere seniorer i arbeid, er en nøkkel til høyere livskvalitet for den enkelte. Samtidig vil dette bidra til å sikre virksomheter både i privat og offentlig sektor arbeidskraft og til en forsvarlig utvikling i folketrygdens utgifter. Resultatene fra den forrige IA-avtalen viser at det bare var delmål 3 (høyere avgangsalder) som ble nådd. Det er derfor behov for sterkere innsats.

Resultatene av et godt IA-arbeid skapes i den enkelte virksomhet. Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og systematisk samarbeid mellom ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten. Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at det i størst mulig grad er mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding. Det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene vektlegges i større grad i den nye IA-avtalen enn i tidligere avtaler.

2. Målene i IA-avtalen videreføres

De tre delmålene på nasjonalt nivå fra tidligere IA-avtaler videreføres. For å oppnå målene vektlegges i større grad enn i de tidligere avtalene det systematiske forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene. De tre delmålene er:

•  Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6.

•  Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres.

•  Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 6 måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).


I det statlige tariffområdet settes målene minst like høyt. Sykefraværet i staten var i 2. kvartal 2001 5,0 pst. Virksomhetene utfordres til å sette egne, nye mål som kan bidra til at staten når alle målene i IA-avtalen. Alle virksomheter i Norge kan, i samarbeid med virksomhetens tillitsvalgte, ta del i samarbeidet ved å videreføre / tegne samarbeidsavtale med NAV arbeidslivssenter. Å være en IA-virksomhet betyr at både arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til systematisk samarbeid for å oppnå mer inkluderende arbeidsplasser. Regjeringen vil at alle statlige virksomheter skal inngå en IA-avtale. Samarbeidsavtalen vil gi virksomhetene virkemidler som forbeholdes IA-virksomheter.

Staten som arbeidsgiver forventer at forebyggende arbeid og sykefraværs- og tilretteleggingsarbeid skal ha et større fokus i HMS-opplæringen for øverste leder, vernetjenesten, linjeledelsen og tillitsvalgte enn det har i dag.

Det skal samarbeides om utvikling og gjennomføring av regjeringens sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vises videre til regjeringens handlingsplan inngått med hovedorganisasjonene for felles tiltak for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering.

Det er enighet om å fortsette den seniorpolitiske innsatsen de senere årene, slik at flere seniorer motiveres til å stå lenger i arbeid. Pensjonsreformen gjennomføres i tråd med pensjonsforlikene i Stortinget. Det vises for øvrig til arbeidet for seniorpolitikken som gjennomføres i regi av Senter for seniorpolitikk.

3. Virkemidler som forbeholdes IA-virksomheter

Egen kontaktperson i NAV arbeidslivssenter skal være et viktig virkemiddel for virksomheter med IA-avtale

Kontaktpersonen skal i dialog med ledere og tillitsvalgte i virksomheten, aktivt støtte opp under virksomhetenes egen innsats for å utvikle mer inkluderende arbeidsplasser, herunder virksomhetenes arbeid for å forebygge sykefravær og overgang til trygdeytelser. Kontaktpersonen skal også bidra til at relevante økonomiske virkemidler utløses og ta initiativ til gode felles tiltak og aktiviteter overfor de aktuelle etater og samarbeidsparter som kan bistå virksomhetene i dette arbeidet.

Tilretteleggingstilskudd fra NAV
Tilretteleggingstilskuddet kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter eller merinnsats i forbindelse med nødvendig tilrettelegging, utprøving og opplæring i nye arbeidsoppgaver, eller praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for.

Honorar til bedriftshelsetjenesten
IA-virksomheter kan helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjeneste (BHT) fra NAV. Det forutsetter at BHTs arbeid bidrar til at arbeidstakere kan unngå sykmelding, eller hvis sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres til arbeid.

Bruk av egenmelding videreføres med til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode

Det innebærer at egenmelding for eksempel kan benyttes for 24 enkeltdager. Egenmelding kan ikke benyttes i mer enn åtte dager per sykefraværstilfelle.

I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten en rekke virkemidler til rådighet til bruk i oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet. Arbeidslivssentrene skal bistå med informasjon om og formidling av disse generelle virkemidlene overfor IA-virksomheter, herunder gi IA-virksomhetene informasjon om Raskere tilbake-ordningen.

4. Virksomhetenes forpliktelser i IA-arbeidet:

•  Arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge slik at det er mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding (AML § 4-2). 

•  Det igangsettes skoleringsopplegg som setter de ulike aktørene på virksomhetsnivå i stand til å skjøtte sine roller i IA-arbeidet, herunder felleskurs/opplæringstiltak for aktørene på arbeidsplassen.

•  Partene i virksomheten forplikter seg til aktiv medvirkning i IA-arbeidet. 

•  Som ledd i HMS-arbeidet forplikter virksomheten seg til å fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål i sykefraværsarbeidet.

•  Virksomheten skal minst to ganger årlig ha møter med ledelsen og tillitsvalgte hvor IA-arbeidet er eneste tema på dagsorden. 

•  Virksomheten skal åpne for at personer som Arbeids- og velferdsetaten har avklart og som har et behov for utprøving, får utprøvd sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. 

•  Det vises også til § 9 i forskrift til tjenestemannsloven om plikten til å innkalle søker som opplyser å være funksjonshemmet/yrkeshemmet til intervju. I samme bestemmelse er det hjemmel for å tilsette søker som oppgir å være funksjonshemmet /yrkeshemmet selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere til stillingen.

5. Nye regler om oppfølging av sykefravær

Det er behov for større vekt på aktivitet, nærværsarbeid og oppfølging for å begrense sykefraværet. For å understøtte et økt krav om nærvær og aktivitet, spesielt ved bruk av graderte sykmeldinger, understrekes at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt iht. arbeidsmiljøloven er i dag vidtgående. Arbeidsgiver må tilrettelegge slik at det er mulig for den ansatte å få en gradert sykemelding. 

•  Hovedregelen er gradert sykmelding.

•  Tettere oppfølging av den sykmeldte.

•  Faglig støtte/veiledning til lege/sykmelder.

•  Det stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde.


Den nye IA-avtalen innebærer en tettere oppfølging av den sykmeldte. Innsatsen skal rettes inn på et tidligere tidspunkt. Etter fire uker skal det lages en oppfølgingsplan for den sykmeldte. Etter åtte uker skal det være et møte der både arbeidsgiver, arbeidstaker og lege skal delta. Tidligere var dette første «dialogmøtet» først etter 12 uker. For den sykmeldte blir det nå en sterkere plikt å delta på disse møtene. Dette skal være iverksatt seinest når endringer i folketrygdeloven er gjort 1. juli 2011, men virksomhetene oppfordres til å sette i gang arbeidet straks, jf PM 2010-02.

6. Arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen

I debatten om ny IA-avtale har arbeidsgivers medfinansieringsansvar vært sterkt fremme. Dette er under utredning for eventuell senere implementering. Dagens ordning videreføres inntil videre.

forrige  |  neste 
Skip left menu navigation