4.1 Innledning

4.1 Innledning

Arbeidstakere i staten er forsikret både gjennom lovpålagte og tariffavtalte ordninger for person – og tingskade. De fleste forsikrings- og erstatningsordninger samordnes slik at skadelidte eller etterlatte alltid får utbetalt etter den ordningen som gir høyest erstatningsbeløp. I hovedtariffavtalens fellesbestemmelser (HTA) er det gitt regler om forsikring ved dødsfall (gruppelivsordning) og yrkesskade/yrkessykdom for arbeidstakere som er omfattet av denne avtalen. Se nedenfor i henholdsvis pkt. 4.2 og 4.3. For lærlinger er det inngått en egen særavtale, se pkt. 9.11. For enkelte arbeidstakergrupper som kontraktslønnede ledere, dommere i tingrettene og lagmannsrettene og overenskomstlønnede er det inngått særlige avtaler som gir tilsvarende ordninger. Se f.eks. stillinger utenfor Hovedtariffavtalen, jf. SPH pkt. 6.5.

For staten gjelder et selvassurandørprinsipp. Dette innebærer at den enkelte statlige virksomhet eller staten som sådan ikke inngår avtaler med private forsikringsselskap, men at staten står som ansvarlig, jf. Statens økonomireglement § 20.