2.2.5 Fast og midlertidig tilsetting mv.

2.2.5 Fast og midlertidig tilsetting mv. ¹

Generelt

Reglene i § 5 er bl.a. fastsatt for å sikre at tilsetting foretas på rent saklig grunnlag. Det er derfor bestemt at ingen enkeltperson skal være enerådig over noen tilsetting. Unntak: Kongen og statsråden.

For øvrig er det en hovedregel at den nærmeste foresatte tjenestemyndighet skal delta i tilsettingsprosessen, se nærmere SPH pkt. 2.4.4.1.

Tilsettingsretten er i prinsippet lagt til Kongen. Om han fastsetter det, kan tilsettingsmyndigheten tillegges et departement, et kollegialt styre for en virksomhet eller gruppe av virksomheter eller et tilsettingsråd. (Se tjml. § 5, nr. 1.)

I praksis har Kongen foretatt denne delegasjonen hvor han ikke etter Grunnloven er bundet til å foreta tilsettinger i statsråd.

Det er ikke adgang for Kongen til å gi tilsettingsmyndigheten til andre enn de ovenstående. Kongens delegasjonsmyndighet er delegert til det enkelte fagdepartement.

Statens tjenestemenn skal tilsettes fast, det er lovens hovedregel, jf tjml. § 3 nr. 2, midlertidig tilsetting representerer unntak fra hovedregelen og må begrunnes særskilt, jf nedenfor.

I tjml. § 3 er det fastsatt bestemte kriterier for når midlertidig tilsetting kan nyttes. Utgangspunktet er at embets- og tjenestemenn skal tilsettes fast, se tjml. § 3 nr. 1 og 2. I samme paragraf er det tatt inn unntaksbestemmelser som gir en viss mulighet til å benytte midlertidig tilsetting, jf. tjml. § 3 nr. 2. Dette gjelder følgende tilfeller:

a) Tjenestemannen trengs bare for et bestemt tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag.

b) Arbeidet ennå ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs.

c) Tjenestemannen skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikar).

d) Tjenestemannen skal være aspirant eller elev ved etatskole.

e) Tjenestemannen skal tjenestegjøre i utdanningsstilling.

f) Tjenestemannen skal tjenestegjøre i åremålsstilling.