1.9 Etiske retningslinjer for statstjenesten

1.9 Etiske retningslinjer for statstjenesten

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (daværende Moderniseringsdepartementet) iverksatte etiske retningslinjer for statstjenesten 7. september 2005.

Målsettingen med retningslinjene er å øke bevisstheten til de enkelte statsansatte og ledere når det gjelder etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse. Dette er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til statstjenesten.

Retningslinjene gjelder generelt for hele statstjenesten, noe som innebærer at alle statlige forvaltningsorganer er omfattet. De etiske retningslinjene er av overordnet karakter, og er ikke detaljerte regler. Fornyings- og administrasjonsdepartementet forutsetter at hver enkelt virksomhet videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og dermed legger et godt grunnlag for lederes og ansattes muligheter for etiske refleksjoner. Den enkelte virksomhet må vurdere behovet for å supplere med egne retningslinjer, tilpasset den enkelte virksomhets behov.

1. Generelle bestemmelser – med fokus på hensynet til innbyggerne og statens omdømme.

2. Lojalitet – hvor forholdet til lydighetsplikt, rapporteringsplikt og effektivitetsplikt er viktig.

3. Åpenhet – med fokus på offentlighet, opplysningsplikt, ansattes ytringsfrihet og varsling. 

4. Tillit til statsforvaltningen – gjelder forholdet til habilitet, ekstraerverv og bierverv, overgang til annen virksomhet, håndtering av sensitiv informasjon, tilbud om, og mottak av gaver og andre fordeler.

5. Faglig uavhengighet og objektivitet – fokuserer på de ulike rollene statsansatte har.

De etiske retningslinjene foreligger i PDF-format på henholdsvis bokmål, nynorsk og engelsk.

Se også informasjon på departementets nettsider.