Søk i Statens personalhåndbok
Detaljert søk
Retningslinjer – varslingsrutiner
Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) fremmet 12. oktober 2007 retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten. Bakgrunnen er de endrede reglene i arbeidsmiljøloven om varsling av kritikkverdige forhold. I tillegg til at det er vedtatt nye regler som klarlegger retten til å varsle og vernet av varslere, er arbeidsgiver pålagt en plikt til å legge til rette for varsling i sin egen virksomhet. Retningslinjene her er ment som et supplement til Arbeidstilsynets generelle veileder: Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og er et utslag av ytringsfriheten, jf. Grunnloven § 100. Etter arbeidsmiljøloven § 2-4 har arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Det vil være i virksomhetens interesse at det varsles om kritikkverdige forhold i virksomheten. På den måten kan problemer løses før de vokser seg store og vanskelige. Ansatte vil ikke bare ha rett til å varsle, men også i noen tilfeller ha plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i sin virksomhet. Det er også viktig å merke seg at varslingsrutinene ikke skal innskrenke, men presisere den varslingsretten som følger av loven. For at de ansatte skal kunne varsle trygt, setter arbeidsmiljøloven § 2-5 forbud mot at arbeidsgiver møter forsvarlig varsling med noen form for gjengjeldelse.Etter arbeidsmiljøloven § 3-6 har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for varsling. Gode kommunikasjoner og tillit er forutsetninger for at varsling skal kunne foregå i trygge former, og det er derfor naturlig å starte arbeidet med å etablere varslingsrutiner med en gjennomgang av ytringsklimaet i virksomheten. Varslingsrutinene må være så enkle og klare som mulig. I tillegg til å varsle om korrupsjon og andre lovbrudd, tilfeller av økonomisk utroskap og brudd på virksomhetens etiske retningslinjer, er det opp til den enkelte arbeidstaker å avgjøre hva han/hun vil varsle om. Varslingsrutinene bør være tydelige på hvem det kan varsles til, og det er særlig viktig å gi de ansatte muligheter til å velge mellom alternative varslingsveier. Vi understreker at arbeidsgiver ikke kan pålegge ansatte å varsle på en bestemt måte eller til bestemte personer i virksomheten. Arbeidstakeren må selv avgjøre om det skal varsles internt i virksomheten, til tilsyns- eller kontrollmyndigheter eller til allmennheten.Loven stiller krav til at varslingen skal være forsvarlig, men forsvarlighetskravet skal ikke tolkes strengt. Kravet til forsvarlighet vil være strengere ved varsling til allmennheten enn ved intern varsling. Det avgjørende er at den ansatte er i aktsom god tro om sannheten i det som fremsettes. Har den ansatte gjort det som han/hun med rimelighet kan gjøre for å bringe fakta på det rene, er det tilstrekkelig selv om informasjonen i ettertid viser seg ikke å være korrekt. Den ansatte har imidlertid alltid rett til å varsle til kontroll- eller tilsynsmyndigheter.Retningslinjer for utarbeidelse av lokale varslingsrutiner i staten foreligger i PDF-format på henholdsvis bokmål og nynorsk.
Se også informasjon på departementets nettsider.