Søk i Statens personalhåndbok
Detaljert søk
Dato: 30.05.2008Til: Statsforvaltningen og RiksrevisjonenGjelder: Statens personalhåndbok pkt. 7
Under meklingen mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og hovedsammenslutningene om ny hovedtariffavtale i staten (HTA) for perioden 1. mai 2008 – 30. april 2010, la Riksmeklingsmannen den 23. mai 2008 fram statens forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte. Akademikerne aksepterte forslaget. LO Stat, YS Stat og Unio har sendt forslaget ut til uravstemming med anbefaling. Svarfrist er satt til mandag 23. juni 2008 kl. 1400.
Det ble også ført mekling mellom FAD og Norges Farmaceutiske Forening om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2008 – 30. april 2010. Den 23. mai 2008 la Riksmeklingsmannen fram statens forslag, som ble akseptert.
FAD vil legge meklingsforslaget og de budsjettmessige konsekvenser fram for Stortinget i egen St.prp. Etter stortingsbehandlingen av lønnsreguleringen, vil FAD sende ut personalmelding (PM) med bl.a nye lønnstabeller.
Ny lønn etter hovedlønnstabell A og justering av stillingskoder på lønnsspenn med to lønnstrinnsopprykk i bunn (se nedenfor), kan iverksettes med virkning fra 1. mai 2008.
Vi ber om at det i forbindelse med utbetaling av lønn og feriepenger tas forbehold om Stortingets samtykke og endelig godkjenning fra LO Stat, YS Stat og Unio. Utbetalingen må derfor betraktes som et forskudd, og det kan bli fortatt trekk i forbindelse med senere lønnsutbetalinger. Dette må fremgå den enkeltes lønnsslipp.
Vedlagt til denne PM følger riksmeklingsmannens møtebok av 23. mai 2008 og oversikt over forhandlingssteder for tariffperioden.
HTA videreføres for perioden 1. mai 2008 – 30. april 2010 med de endringer som fremgår av Riksmeklingsmannens møtebok, se vedlegg.
Nedenfor følger en kort beskrivelse av de viktigste endringene i HTA.
Hovedlønnstabellen (Tabell A), se vedlegg.
Det er gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen (Tabell A) i form av kombinasjon av krone- og prosenttillegg med virkning fra 1. mai 2008. Tabellen er økt med tre lønnstrinn, f.o.m. ltr. 93 t.o.m. ltr. 95.
Tilleggslønnstabellen (Tabell B).
Tilleggslønnstabellen (Tabell B) er økt med 20 lønnstrinn, f.o.m. ltr. 91 t.o.m. ltr. 110. Differansen på 800 kr. mellom hvert lønnstrinn er videreført.
a) Alle lønnsspenn heves med to lønnstrinn i bunn og to lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai 2008. Dette vil si at lønnsspennet for f.eks. stillingskode 1434 Rådgiver ltr. 39-66, er endret til ltr. 41-68.
Dette innebærer at arbeidstakere som lønnes etter begynnertrinnet i lønnsspennet, gis to lønnstrinnsopprykk. Arbeidstakere som lønnes etter det nest laveste lønnstrinnet i lønnsspennet, gis ett lønnstrinnsopprykk. Ingen andre arbeidstakere i lønnsspennet gis lønnstrinnsopprykk.
b) Det føres sentrale justeringsforhandlinger mellom FAD og organisasjonene innenfor en økonomisk ramme på 1,00 % med virkning fra 1. juli 2008. Likelønn skal prioriteres.
De sentrale justeringsforhandlingene gjennomføres umiddelbart etter 23. juni 2008.
Det føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,30 % med virkning fra 1. august 2008. I tillegg til rammen, kommer resirkulerte midler som utgjør 0,1 % fra samme dato.
Likelønnsføringen om at kvinner bør få mer enn pro rata, er videreført fra forrige tariffperiode. I tillegg skal utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde, prioriteres.
Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2008.
I nytt pkt. 2.2.4 er det tatt inn forhandlingsregler som skal følges under de lokale forhandlingene, dersom de lokale parter ikke har avtalt noe annet.
I pkt 2.3.3, nytt 7. ledd er det tatt inn bestemmelser om lønnsvurdering av arbeidstakere som har permisjon med lønn, og i nytt 8. ledd bestemmelser om lønnsvurdering av arbeidstakere som før virkningsdato for de lokale forhandlingene har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn og omsorgspermisjon uten lønn.
I pkt. 2.3.4, ny nr. 3 er det tatt inn en bestemmelse om opprettinger av dokumenterte lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn.
Pkt. 2.3.8 er endret slik at arbeidsgiver inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midlertidig til fast tilsetting, kan vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innen stillingskodens lønnsalternativer.
§ 5 Godskrivningsregler
Det er foretatt en omredigering og forenkling av godskrivingsreglene, bl.a. ved at all yrkespraksis utover tre måneder sammenhengende skal godskrives ved tilsetting i stillinger på lønnsramme.
Innplassering av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning er endret fra ltr. 40 til ltr. 42 ved tilsetting i de stillinger som omfattes av den spesielle godskrivingsregel nr. 1. Ved tilsetting i de stillinger som omfattes av spesiell godskrivingsregel nr. 2, godskrives to år (tre år ved tilsetting etter 1. januar 2009) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende, i tjenesteansienniteten.
De sentrale parter vil senere avtale virkningstidspunkt for de nye godskrivingsreglene i § 5, og endringer som følge av de sentrale parters gjennomgang av de forhold som skal avklares i henhold til merknaden til § 5.
I §§ 8, 13 og 16 er tidspunktet ”..etter kl. 13.00..” endret til ”..etter kl. 12.00..”
I § 15 ”Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.” er flere av ulempetilleggene økt.
§ 17 ”Hjemmevakt” er endret til ”Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet” i samsvar med arbeidsmiljøloven § 10-8 (3). De lokale parter kan nå avtale fravik fra hovedregelen om 1/5 arbeidstidsberegning også ved mer belastende beredskapsvakt.
Ved utførelse av pliktig og dokumenterbart aktivt arbeid under beredskapsvakten i § 17, betales overtidsgodtgjørelse etter fellesbestemmelsene § 13. Dette omfatter også arbeidstakere som under beredskapsvakten utfører aktivt arbeid hjemmefra, f.eks. ved bruk av PC. Det skal avtales lokalt hvordan det aktive arbeidet skal dokumenteres.
§ 20 Omsorg for barn
Det kan samtykkes i fleksibelt uttak av permisjonsdagene etter nr. 1 og 2.
§ 22 Velferdspermisjoner
Antall dager velferdspermisjon er økt fra 10 til 12 arbeidsdager, og det kan samtykkes i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.
§ 23 Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsordning
Innretning av utbetaling av engangsbeløp i bestemmelsens nr. 2, er endret. Etterlatt ektefelle, samboer eller partner får med virkning fra 1. mai 2008, utbetalt 10 G, uten aldersavkortning, og hvert barn under 25 år, får utbetalt 4 G. Dersom det ikke finnes etterlatte, utbetales 3 G til dødsboet.
Boliglån med sikkerhet er økt fra kr. 1 250 000 til kr. 1 500 000.
Det er for hele tariffperioden avsatt 25 millioner kroner for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter med kompetansetiltak for nærmere spesifiserte områder, og 3 millioner kroner til videreføring av de felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse som ble satt i gang i forrige tariffperiode.
For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis åtte dager tjenestefri med lønn pr. år fra og med det kalenderåret man fyller 62 år. Det skilles ikke lenger mellom 62 og 65 år. I tillegg kan de lokale parter avtale inntil seks dager tjenestefri med lønn. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.
Deltidstilsatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.
Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn. Ikke avviklede dager kan ikke overføres til neste kalenderår.
Avtaler som er inngått lokalt i forrige tariffperiode løp ut senest den 30. april 2008, se retningslinjer utarbeidet av FAD og hovedsammenslutningene, inntatt i SPH pkt. 7.5.9.1. Dette innebærer at lokale ordninger fra forrige periode faller bort, og partene lokalt må inngå nye avtaler med utgangspunkt i den nye ordlyden i HTA pkt. 5.9.1.b). Dersom det foreligger lokale avtaler pr. 30. april 2008 som har gitt arbeidstakere bedre individuelle rettigheter, kan disse videreføres avhengig av avtalens ordlyd.
Avtalefestet pensjon (AFP).
FAD og hovedsammenslutningene er enige om det videre arbeidet med avtalefestet pensjon fram mot mellomoppgjøret i 2009, jf. vedlegget til riksmeklingsmannens møtebok.
Etter fullmakt
Siri Røinestatens personaldirektør
Per Kristian Knutsen ass. personaldirektør
1. Riksmeklingsmannens møtebok av 23. mai 2008 med vedlegg
2. Forhandlingssteder pr. 1. mai 2008
Eventuelle telefonhenvendelser vedrørende innholdet i denne personalmeldingen kan rettes til:
Saksbehandlere: Svein-Erik Skamo tlf. 2224 4907 Even Monsrud tlf. 2224 4873
i sak 2008-009, 2008-010, 2008-011, 2008-012 og 2008-013
LO STAT,
YS STAT,
UNIO,
AKADEMIKERNE og
NORGES FARMACEUTISKE FORENING
på den ene side
og
STATEN v/ FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET
på den annen side
vedrørende tariffrevisjonen 2008 – Statsoppgjøret
30. april, 7., 13., 19., 20., 21., 22. og 23. mai 2008 ble det avholdt meklingsmøter i Riksmeklingsmannens lokaler, Grensen 3, og i Fornyings- og administrasjonsdepartementets lokaler i Akersgt. 59, Oslo under ledelse av riksmeklingsmann Svein Longva.
Til stede for partene:
LO stat:
Morten Øye, Tone Sønsterud, Kari Kjerkol, Randi Stensaker, Odd Jørgen Sørengen, Petter A. Moe, Kristine Hansen, Siv-Karin Kjøllmoen, Tor-Arne Solbakken, Renèe Rasmussen, Oddbjørn Nilsen, Odd Langklopp, Arild Tønnesen, Rita Bråten, Mette Nord, Turid Lilleheie, Anita Solhaug, Sture Stokland, Berit Hobber, Guro Vadstein, Kjell Atle Brunborg, Lars-Erik Lilleødegård, Lars Fuglesang, Steinar Egeland, Knut Svardal.
YS stat:
Pål N. Arnesen, Eivind Solberg, Anne S. Henriksen, Kristine Sandvik, Didrik Coucheron, Monica Deildok, Christine U. Svendsen, Tore Planting, Ole-Johnny Fagerlid, Geir- Ove Heir, Hilde Gunn Avløyp, Solveig H. Dahl, Paul-Gunnar Zindel, Lisbeth Eliasson, Hans-Erik Skjæggerud, Kathinka Mohn, Gerd Johannessen, Are Skjelstad, Edvin Værøy, Ragnar Grina, Ingerid Bjercke, Vidar Frydenlund, Knut-Are Svenkerud, Ingunn Bråten, Jens Chr. Batt, Jimmy Bjerkansmo, Eva Lorentzen, Åsmund Johansen, Tore Leirfall og Olav Helge.
Unio:
Arne Johannessen, Sigrid Lem, Frank O. Anthun, Kari Tangen, Ole Jacob Støle, Ruth-Line Walle-Hansen, Svein Kristiansen, Victor-Bjørn Nielsen, Bjørg Sundøx, Christine Moe-Hovind, Eirik Rikardsen, Sigve Bolstad, Annie Sanderse Skotaam, Øivind Eriksen, Rune Johnsrud og Jorunn Solgaard.
Akademikerne:
Curt A. Lier, Greta Torbergsen, Mette-Sofie Kjølsrød, Åse Marie Eliassen, Hans Jørgen Sommerfelt, Joakim Solhaug, Pål Skarsbakk, Angela Miller, Steinar Høibråten, Janne Marthe Hatlebakk, Asbjørn Gjerde Lund, Per Egeness, Odd Håker, Tor Erik Drangsholt, Svein Kvaløy jr, Nina Sandborg, Farshad Alamdiri, Robert Kjøsnes, Per Chr. Rogdar, Anne-Sophie Redish og Jon Ole Whist.
Norges Farmaceutiske Forening:
Edvin Alten Aarnes og Wencke Sartori Eide.
Staten v/ Fornyings- og administrasjonsdepartementet:
Siri Røine, Per Kristian Knutsen, Arnulf Leirpoll, Grete A. Jarnæs, Bård Westbye, Roger Nordhagen, Yngvar Tveit, Johs Eithun, Svein-Erik Skamo, Even Monsrud, Odd Bøhagen og Tormod Reiersen.
Det ble fremlagt:
1. Melding om brudd i forhandlingene mellom partene, mottatt 30. april 2008.
2. Riksmeklingsmannens innkalling til mekling, datert 30. april 2008.
3. LO stat, YS stat, Unio, Akademikerne og Norges Farmaceutiske Forenings begjæring om at meklingen avsluttes, datert 15. mai 2008.
4. Diverse dokumenter.
Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter.
Staten la frem forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken.
Akademikerne og Norges Farmaceutiske Forening aksepterte forslaget.
LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte forslaget.
Svarfrist ble fastsatt til mandag 23. juni 2008 kl 14.00.
Meklingen ble avsluttet 21.10.
Svein Longva
Undervedlegg 1
1.2.1 Tabell A – hovedlønnstabell endres slik som vist i vedlegg 1 med virkning fra 1. mai 2008.
1.2.2 Tabell B – tilleggslønnstabell endres slik som vist i vedlegg 2 med virkning fra 1. mai 2008.
I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 1. juli 2008 innenfor en økonomisk ramme på 1,00 % pr. dato.
2. ledd gis slik ordlyd:
Likelønn skal prioriteres.
Nytt 3. ledd:
Alle lønnsspenn heves med 2 lønnstrinn i bunn og 2 lønnstrinn på topp med virkning fra 1. mai 2008.
a) Før utløpet av 1. avtale år skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtale år.
Dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1. mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningen og AFP til ny folketrygd, er partene enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for uravstemning.
b) Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtale år.
Lønnsutviklingen i privat sektor vil bli vektlagt ved inntektsoppgjøret i 2009.
c) Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel – med utløp tidligst 1.mai 2009.
d) Hovedsammenslutningene velger selv hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag.
Siste setning gis slik ordlyd:
Når forhandlinger kreves opptatt skal arbeidsgiver skriftlig varsle alle forhandlingsberettigede organisasjoner.
NYTT punkt 2.2.4 Gjennomføring av lokale forhandlinger
Før de årlige lokale forhandlingene starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene. I møtet gjennomgås forhandlingsgrunnlaget, forhandlingspottens størrelse, hensynet til likestilling/likelønn m.v. I tillegg avtaler partene kravfrist og møteplan for gjennomføringen.
De sentrale parter er enige om at de årlige lokale lønnsforhandlinger gjennomføres på følgende måte, om ikke de lokale parter har avtalt noe annet i forberedende møte:
1. Det må avsettes tilstrekkelig tid til å vurdere krav og tilbud under forhandlingene.
2. Forhandlingene føres i fellesmøter og ev. særmøter med de forhandlingsberettigede organisasjoner med utgangspunkt i de lokale parters felles lønnspolitiske plattform.
3. Partene skal argumentere for sine prioriterte og rangerte krav, samt tilkjennegi sitt syn på de fremsatte krav.
4. De lønnsmessige tilleggene tilstås som individuelle tillegg og/eller gruppetillegg, jf. punkt 2.3.6.
5. Første tilbud fra arbeidsgiver bør gjenspeile krav både fra arbeidsgiver og organisasjonene.
6. Organisasjonene gis mulighet for å kontrollere at den økonomiske rammen er benyttet, og at ev. avtalte føringer er fulgt.
7. Ingen kan selv forhandle om sin egen lønn i lokale forhandlinger. I virksomheter der en organisasjon kun har ett medlem, ivaretas medlemmets interesser i lønnsforhandlinger av en annen organisasjon under egen hovedsammenslutning, eller den vedkommendes organisasjon sentralt peker ut.
Nåværende punkt 2.2.4, 2.2.5 og 2.2.6 blir punkt 2.2.5, 2.2.6 og 2.2.7.
1. ledd tilføyes NY siste setning:
Den lokale lønnspolitikken utformes slik at likelønn, midlertidige ansatte og ansatte i permisjon ivaretas.
2. ledd UTGÅR (se ny 2.2.4, 1. ledd)
3. ledd endres slik:
De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene etter pkt. 2.3.3, eventuelt ved bruk av 2.3.4 nr. 3, skal bidra til å fjerne disse.
2. ledd endres slik:
Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober 2008.
Med virkning fra 1. august 2008 er partene enige om:
1) Det forhandles innenfor en ramme på 1,30 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 a).
2) På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 c).
NYTT 4. ledd:
Utdanningsgrupper som er vanskelig å rekruttere og beholde skal prioriteres.
Nåværende 4. og 5. ledd blir 5. og 6. ledd.
NYTT 7. og 8. ledd:
Arbeidstakere som har permisjon med lønn omfattes av forhandlingene, og skal vurderes lønnsmessig.
Arbeidstakere som før virkningsdato har gjeninntrådt etter foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5, eller omsorgspermisjon uten lønn, jf. fellesbestemmelsene § 20 nr. 6, skal vurderes lønnsmessig.
NYTT 9. ledd:
Etter at de lokale forhandlingene er gjennomført, skal det avholdes et evalueringsmøte hvor partene lokalt utveksler erfaringer fra årets forhandlinger.
NY nr. 3:
Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingslovens §5
Nr. 3 endres slik:
Arbeidsgiver kan inntil 12 måneder etter tilsetting i virksomheten, og ved overgang fra midletidig til fast tilsetting vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor stillingens lønnsalternativer.
§ 2 Definisjoner
Nr. 8 endres slik:
Som registrerte partnere regnes personer som har registrert sitt partnerskap etter lov om registrert partnerskap.
§ 3 Innplassering på lønnsplan og opprykk
Nr. 4 endres slik:
Ved avansement innen samme virksomhet fra direkte plassert stilling i lønnsspenn til stilling på lønnsramme med minst samme topplønn på grunnstigen, beholdes tidligere lønn som en personlig ordning dersom innplassering etter ansiennitet vil gi lavere lønn.
§ 4 Tjenesteansiennitet ved tilsettinger
Overskriften til § 4 endres slik:
§ 4 Beregning av ansiennitet ved tilsetting
Nr. 2 og nr. 3 bytter plassering, slik at 3 blir 2 og 2 blir 3.
§ 5 Godskrivingsregler
§ 5 ordlyd utgår og erstattes med:
Ved tilsetting etter …….. 2008 godskrives tidligere tjeneste i tjenesteansienniteten etter de regler som er fastsatt i paragrafen her.
A. Generelle regler:
1. All militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste godskrives fullt ut.
2. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år.
3. All yrkespraksis av mer enn 3 måneders sammenhengende varighet godskrives fullt ut. Tidligere relevant yrkespraksis skal likevel medregnes, når yrkespraksisen er opparbeidet i et yrke hvor kortere arbeidsoppdrag er vanlig.
B. Spesielle regler:
Stillingene vil i tillegg til de generelle godskrivingsreglene i pkt. A kunne være omfattet av de spesielle godskrivingsregler nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnplan hvilke stillinger dette gjelder.
1. Ved tilsetting innplasseres arbeidstaker med høyere akademisk utdanning i ltr. 42 og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Den tjenesteansiennitet arbeidstakeren har krav på etter de generelle godskrivingsregler i pkt. A kommer i tillegg. Ved direkte overgang til annen stilling i det statlige tariffområdet beholdes inntil 6 år av den fiktive tjenesteansienniteten dersom ikke annet blir avtalt.
2. Ved tilsetting godskrives 2 år (ved tilsetting etter 1. januar 2009 godskrives 3 år) av utdanningstiden som bachelor eller tilsvarende i tjenesteansienniteten.
C. Særlige regler:
Godskrivingsregler som kun fremgår av den enkelte lønnplan.
Godskriving av tjenesteansiennitet etter reglene i pkt. A, B og C kan ikke overstige 100 % for samme tidsrom, dersom ikke annet er avtalt.
Merknad:
De sentrale parter vil gå gjennom lønnsplanene for å avtale hvilke stillinger som skal omfattes av de spesielle reglene under pkt. B ovenfor, samt hvilke av de særlige godskrivingsregler på de enkelte lønnsplaner det evt. er behov for å opprettholde.
Virkningstidspunkt:
Virkningsdato for de nye godskrivingsreglene i § 5 ovenfor og endringer som følge av forannevnte gjennomgang, avtales mellom de sentrale parter.
§ 6 Permisjoner som ikke avbryter tjenesteansienniteten
Nr. 3 endres slik: Permisjon uten lønn ved militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste, og ved arbeid i internasjonale operasjoner, hjelpeorganisasjoner og lignende.
§ 8 Kompensasjon for reiser innenlands
Nr. 1 c) endres slik:
Reisetid på frilørdager, søndager, ukefridager (turnusfridager), påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl. 12.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag, regnes som time for time (1:1).
Nr. 2, 2. ledd endres slik:
Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid.
Nr. 2, 3. ledd endres slik:
Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid.
§ 10 Lønn ved overgang til annen stilling
Nr. 4 andre setning endres slik:
For stillinger på stige omfatter dette de til enhver tid gjeldende opprykkbestemmelser.
§ 12 Stedfortredertjeneste
Nr. 1 endres slik:
Har en arbeidstaker tjenestefri for et begrenset tidsrom, plikter en annen arbeidstaker i samme virksomhet å overta vedkommendes tjenesteplikter.
§ 13 Overtid
Nr. 2 endres slik:
2. For pålagt overtidsarbeid utbetales et tillegg til timelønnen på 50 % (overtidsgodtgjørelse). Tillegget økes til 100 % for overtidsarbeid mellom kl. 20.00 og 06.00 og for overtidsarbeid på lørdager, søn- og helgedager og etter kl. 12.00 onsdag før skjærtorsdag, jul- og nyttårsaften (forhøyet overtidsgodtgjørelse).
Nr. 4 c) endres slik:
c) er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet. I dette tilfellet kan det gis overtidsgodtgjøring for inntil 300 timer i kalenderåret.
§ 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.
3. For den alminnelige arbeidstid i tiden mellom kl. 06.00 og kl. 07.00 og mellom kl. 17.00 og kl. 20.00 på dagene mandag til fredag utbetales kr. 12,00 pr. arbeidet time.
Nr. 4, 1. ledd endres slik:
Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på kr. 35 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 00.00 til søndag kl. 24.00.
Nr. 6 første og andre setning gis slik ordlyd:
Arbeidstakere utbetales kr 100,00 pr. hver arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over minst 9 timer. Arbeidstakere kan ikke pålegges å møte frem mer enn to ganger pr. arbeidsdag.
§ 16 Helge- og høytidsdager
2. I den utstrekning tjenestlige hensyn tillater det, skal arbeidstakeren få fri fra kl. 12.00 følgende dager: Onsdag før skjærtorsdag, pinse-, jul- og nyttårsaften. Dersom dette ikke lar seg gjøre av hensyn til tjenesten, utbetales arbeidstakeren timelønn tillagt 100 %.
§ 17 Hjemmevakt
Overskriften endres til:
§ 17 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
Tidligere ordlyd UTGÅR, og erstattes med:
1. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (3) regnes som arbeidstid. Beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige arbeidstid i forholdet 1/5. For øvrig vises til arbeidsmiljøloven § 10-8 (3) om hviletid.
Ved beredskapsvakt som innebærer større eller mindre belastning enn 1/5, kan det lokalt avtales fravik fra hovedregelen.
Behovet for å innføre beredskapsvakt drøftes med organisasjonene.
2. Når beredskapsvakt utføres til ulike tider av døgnet, skal det etter arbeidsmiljøloven § 10-3 utarbeides en arbeidsplan som viser arbeidstid og fritid. I arbeidsplanen føres opp beredskapsvaktens totale lengde og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.
3. Tillegg for ettermiddagstjeneste, lørdags-, søndags- og helgedagstjeneste, betales for det beregnede antall timer av beredskapsvakten.
For overtidsarbeid utbetales lørdags-/søndagtillegg med fradrag av den del av tillegget som betales ut etter avsnittet ovenfor. For øvrig utbetales tillegg etter fellesbestemmelsene § 15 nr. 5 pr. løpende time.
4. Partene lokalt avtaler om den beregnede tid kan tas ut som timelønn tillagt 50 % eller 100 % avhengig av tidspunktet for når i døgnet beredskapsvakten utføres, eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvor forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer.
5. Ved utførelse av pliktig og dokumenterbart aktivt arbeid under beredskapsvakten, betales overtidsgodtgjørelse etter fellesbestemmelsene § 13.
Det avtales lokalt hvordan det aktive arbeidet skal dokumenteres.
§ 19 Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming
Svangerskaps- og fødselspermisjon med lønn.
Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller foreldrepenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.
Adopsjonspermisjon med lønn.
Arbeidstaker som har rett til foreldrepenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.
Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene etter nr. 1 og 2.
Tidligere nr. 3 - 6 blir NY nr. 4 – 7.
Endres slik:
Når viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ønsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.
§ 23 Ytelser ved dødsfall – Gruppelivsforsikring
Overskriften endres slik:
2. Når en arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp lik folketrygdens grunnbeløp (G = grunnbeløpet i folketrygden):
A. Ektefelle, samboer eller partner: 10 G .
B. Hvert barn under 25 år: 4 G .Dersom det ikke er etterlatte som nevnt i pkt. A, utbetales i tillegg 1 G til hvert barn under 25 år.
C. Dersom det ikke er etterlatte etter pkt. A og/eller B, utbetales andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde, til sammen 4 G.
Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.
Nr. 5 UTGÅR
Nr. 6 blir NY nr. 5 og endres slik:
5. Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 2 ovenfor, utbetales 3 G til dødsboet.
Nr. 7 og 8 blir NY nr. 6 og 7.
Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 1 500 000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
7. ledd endres slik:
Det avsettes 25 millioner kroner for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter med kompetansetiltak innen:
NYTT 1. kulepunkt:
- større mangfold og oppfølging av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, og bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med etnisk minoritetsbakgrunn
4. og 5. kulepunkt UTGÅR
Nåværende kulepunkter 1, 2 og 3 blir 2, 3 og 4.
Det avsettes 3 millioner kroner til videreføring av de felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelsen og de tillitsvalgte i samarbeidskompetanse og medbestemmelse som ble satt i gang i forrige tariffperiode. Tiltakene skal fortsatt ta særlig utgangspunkt i hovedavtalen og hovedtariffavtalen i staten.
Innledningen UTGÅR
2. De arbeidstakere som blir overført omfattes av hovedtariffavtalen, hovedavtalen, sentrale særavtaler og andre relevante lokale særavtaler i staten fra overføringstidspunktet, med mindre Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene blir enige om noe annet i det konkrete tilfellet.
Nr. 4 tilføyes NY siste setning:
4. Partene er enige om at varselet i tillegg skal sendes til den/de aktuelle hovedorganisasjon/er som den/de tariffbundne arbeidstakerorganisasjonen/e er medlem av.
Nåværende ordlyd UTGÅR og erstattes med:
Arbeidsgiverne i staten må legge til rette for at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få arbeidstakerne til å utsette sin fratreden.
For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønntilsvarende:
Fra 62 år:
a) åtte dager pr. år fra det kalenderåret man fyller 62 år
b) de lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager pr. år.
Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.
Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver. Alternativt kan det avtales at dagene godtgjøres med lønn, jf. § 2, nr. 1.
Uttaket etter denne bestemmelsen kan ikke overføres.
Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2008 og gjelder til og med 30. april 2010.
NYTT punkt
Forståelsen av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen og de sentrale særavtaler er et forhold mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene.
Tidligere pkt. 8 blir pkt. 9.
Nr. 3 UTGÅR
Nr. 4 UTGÅR
Undervedlegg 2
30.04.2008
01.05.2008
ltr 1
182 400
198 400
ltr 2
184 800
200 800
ltr 3
187 200
203 200
ltr 4
189 600
205 600
ltr 5
192 000
208 000
ltr 6
194 400
210 400
ltr 7
196 800
212 800
ltr 8
199 200
215 200
ltr 9
201 600
217 600
ltr 10
204 000
220 000
ltr 11
206 400
222 400
ltr 12
208 800
224 800
ltr 13
211 200
227 200
ltr 14
213 600
229 600
ltr 15
216 200
232 200
ltr 16
219 200
235 200
ltr 17
222 500
238 500
ltr 18
225 800
241 800
ltr 19
229 200
245 200
ltr 20
232 600
248 600
ltr 21
236 200
252 200
ltr 22
239 800
255 800
ltr 23
243 500
259 500
ltr 24
247 200
263 200
ltr 25
251 100
267 100
ltr 26
255 000
271 000
ltr 27
258 600
274 600
ltr 28
262 200
278 200
ltr 29
265 800
281 800
ltr 30
269 400
285 400
ltr 31
273 000
289 000
ltr 32
276 800
292 800
ltr 33
280 600
296 600
ltr 34
284 400
300 400
ltr 35
288 300
304 300
ltr 36
292 300
308 300
ltr 37
312 600
ltr 38
301 000
317 000
ltr 39
305 500
321 500
ltr 40
310 300
326 300
ltr 41
315 000
331 000
ltr 42
320 500
336 500
ltr 43
325 800
341 800
ltr 44
331 600
347 600
ltr 45
337 200
353 200
ltr 46
343 100
359 100
ltr 47
349 100
365 300
ltr 48
355 200
371 700
ltr 49
361 500
378 300
ltr 50
367 800
384 900
ltr 51
374 300
391 700
ltr 52
381 100
398 800
ltr 53
388 200
406 300
ltr 54
394 900
413 300
ltr 55
402 100
420 800
ltr 56
409 100
428 100
ltr 57
416 300
435 700
ltr 58
424 000
443 700
ltr 59
431 700
451 800
ltr 60
439 500
459 900
ltr 61
447 900
468 700
ltr 62
456 600
477 800
ltr 63
465 500
487 100
ltr 64
474 200
496 300
ltr 65
483 100
505 600
ltr 66
491 800
514 700
ltr 67
500 900
524 200
ltr 68
509 600
533 300
ltr 69
519 500
543 700
ltr 70
529 600
554 200
ltr 71
542 400
567 600
ltr 72
552 100
577 800
ltr 73
561 800
587 900
ltr 74
572 000
598 600
ltr 75
583 200
610 300
ltr 76
598 300
626 100
ltr 77
613 300
641 800
ltr 78
633 200
662 600
ltr 79
653 000
683 400
ltr 80
673 000
704 300
ltr 81
693 000
725 000
ltr 82
713 000
745 000
ltr 83
733 000
765 000
ltr 84
753 000
785 000
ltr 85
778 000
810 000
ltr 86
803 000
835 000
ltr 87
828 000
860 000
ltr 88
848 000
880 000
ltr 89
868 000
900 000
ltr 90
888 000
920 000
ltr 91
908 000
940 000
ltr 92
928 000
960 000
ltr 93
980 000
ltr 94
1 000 000
ltr 95
1 020 000
Undervedlegg 3
Tillegglønnstabell B
LønnstrinnPr år180021600324004320054000648007560086400972001080001188001296001310400141120015120001612800171360018144001915200201600021168002217600231840024192002520000262080027216002822400292320030240003124800322560033264003427200352800036288003729600383040039312004032000413280042336004334400443520045360004636800473760048384004939200504000051408005241600534240054432005544000564480057456005846400594720060480006148800624960063504006451200655200066528006753600685440069552007056000715680072576007358400745920075600007660800776160078624007963200806400081648008265600836640084672008568000866880087696008870400897120090720009172800927360093744009475200957600096768009777600987840099792001008000010180800102816001038240010483200105840001068480010785600108864001098720011088000
Lønnstrinn
Pr år
1
800
2
1600
3
2400
4
3200
5
4000
6
4800
7
5600
8
6400
9
7200
10
8000
11
8800
12
9600
13
10400
14
11200
15
12000
16
12800
17
13600
18
14400
19
15200
20
16000
21
16800
22
17600
23
18400
24
19200
25
20000
26
20800
27
21600
28
22400
29
23200
30
24000
31
24800
32
25600
33
26400
34
27200
35
28000
36
28800
37
29600
38
30400
39
31200
40
32000
41
32800
42
33600
43
34400
44
35200
45
36000
46
36800
47
37600
48
38400
49
39200
50
40000
51
40800
52
41600
53
42400
54
43200
55
44000
56
44800
57
45600
58
46400
59
47200
60
48000
61
48800
62
49600
63
50400
64
51200
65
52000
66
52800
67
53600
68
54400
69
55200
70
56000
71
56800
72
57600
73
58400
74
59200
75
60000
76
60800
77
61600
78
62400
79
63200
80
64000
81
64800
82
65600
83
66400
84
67200
85
68000
86
68800
87
69600
88
70400
89
71200
90
72000
91
72800
92
73600
93
74400
94
75200
95
76000
96
76800
97
77600
98
78400
99
79200
100
80000
101
80800
102
81600
103
82400
104
83200
105
84000
106
84800
107
85600
108
86400
109
87200
110
88000
Undervedlegg 4
Protokoll
Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 forutsetter at øvrige deler av pensjonssystemet skal tilpasses den nye reformen.
Den nye alderspensjonen er utformet slik at den enkelte, gjennom arbeidsinntekt eller ved annen pensjonsopptjening, opparbeider en pensjonsrettighet hvor nivået på den årlige pensjonen i hovedsak fremkommer som en konsekvens av opptjeningen og utviklingen i levealderen.
Alderspensjonen er bygget opp slik at den skal stimulere til økt yrkesaktivitet, men gir samtidig anledning til tidligpensjon fra 62 år.
I årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO og mellom YS og NHO ble det inngått avtale om en ny AFP-ordning i privat sektor som er tilpasset endringene i folketrygden.
På denne bakgrunnen er partene enige om at eksisterende AFP-ordning i offentlig sektor skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen.
Partene er enige om følgende:
- AFP-ordningen i offentlig sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor.
- AFP-påslaget beregnes som beskrevet i brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen av 2. april:
▪ Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.
▪ AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. Påslaget er 19 200 kroner høyere før enn etter fylte 67 år, gitt tilstrekkelig opptjening.
▪ Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.
▪ Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.
▪ AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.
▪ Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en virksomhet som er omfattet av ordningen.
▪ Arbeidstakeren må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.
▪ Alle fra og med 1948-kullet får ny tilpasset AFP fra og med iverksettingstidspunktet for pensjonsreformen i 2010, mens tidligere årskull beholder dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter dette tidspunkt.
Med dette legges det til rette for at AFP, sammen med pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, sikrer et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
- Utformingen av tonivåuttaket av AFP vurderes nærmere i lys av tilpassingen av offentlig tjenestepensjon.
AFP for personer med særaldersgrenser må vurderes nærmere i det videre arbeidet.
Innretningen på et statlig kompensasjonstillegg i offentlig sektor skal vurderes i 2009 i lys av tilpassingen av offentlig tjenestepensjon.
Det tas sikte på å etablere et system som sikrer at ansatte ikke taper AFP-rettigheter ved bytte av arbeidsgiver innen offentlig sektor eller mellom offentlig og privat sektor.
Organisering, finansiering og administrasjon av AFP i offentlig sektor utredes og avklares under lønnsoppgjøret i 2009.
Det er et hovedsiktemål at pensjonsreformen skal medvirke til lengre yrkesløp i takt med at levealderen øker. Dette krever et bærekraftig arbeidsliv. Det er viktig at levealdersjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen.
Det vil ta tid å få alle elementer på plass og se virkningen av nytt, samlet pensjonssystem. Blant annet vil nytt opptjeningssystem først være fullt ut innfaset i 2025. Det vil også være usikkerhet knyttet til blant annet befolkningsutvikling og den alminnelige økonomiske situasjonen.
I brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen av 2. april heter det at Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten. Regjeringen vil opprette et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås.
Senest i 2017 skal partene, med assistanse av pensjonsrådet, evaluere overgangen til ny AFP og vurdere behovet for endring av ytelsenes størrelse.
Også offentlig tjenestepensjon må tilpasses endringene i folketrygden, jf. stortingsforliket av 26. mai 2005. Når AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i NHO-området, vil AFP og tjenestepensjon kunne bli utbetalt samtidig i hele eller mesteparten av pensjonsperioden. Partene er enige om at beslutningsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til at tilpassingen av offentlig tjenestepensjon kan behandles i lønnsoppgjøret 2008.
Partene viser til rapporten av 19. mai 2008 fra en ekspertgruppe, og er enige om at det skal settes ned et partssammensatt utvalg som skal forberede behandling av offentlig tjenestepensjon, og innenfor de forutsetningene som følger av punkt 2 ovenfor, vurdere den endelige tilpassing og utforming av AFP i offentlig sektor i lønnsoppgjøret i 2009. Utvalget skal også vurdere særaldersgrensene.
Utvalget skal vurdere mulige tilpasninger av offentlig tjenestepensjon til endringene i folketrygdens alderspensjon og til omleggingen av AFP i offentlig sektor.
Utvalget skal ta utgangspunkt i følgende:
- Offentlig tjenestepensjon skal, sammen med pensjon fra folketrygden og AFP, sikre et samlet pensjonsnivå fra 2010 i samsvar med stortingsforliket av 26. mai 2005.
- Offentlig ansatte skal sikres et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, også personer som har hatt lave inntekter.
- Man skal tjene opp mer pensjon hvis man jobber lenger, og den årlige pensjonen skal være høyere desto senere den tas ut.
- Man skal kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting.
- Hensynet til mobilitet i arbeidsmarkedet må ivaretas.
- Det skal sikres mot at en eventuell rask innfasing gir særlig uheldige utslag.
- Utvalget skal i sitt arbeid vurdere bredden i yrkesmønstrene i offentlig sektor, jamfør ekspertgruppa av 19.05.08.
Undervedlegg 5
Protokolltilførsel fra Akademikerne
Akademikerne er særdeles kritisk til prosessen under meklingen. Reelle diskusjoner og beslutninger tas utenfor meklingen og det innføres et forhandlingsnivå utenfor meklingssystemet hvor kun staten og én av partene på arbeidstakersiden er til stede. Dermed settes hele meklingen til side. Dette undergraver meklingsinstituttet, partenes forhandlingsrett og riksmeklingsmannens funksjon. Akademikerne forventer at dette ikke gjentar seg.
Akademikerne
Vedlegg 2
Med hjemmel i HTA pkt. 2.3.2 a) fastsatte FAD, etter drøftinger med hovedsammen-slutningene, den 30. april 2008 følgende forhandlingssteder for tariffperioden 2008-2010:
FORHANDLINGSSTEDER VED LOKALE FORHANDLINGER I TARIFFPERIODEN 2008-2010Gjeldende fra og med 1. mai 2008
Statsministerens kontor:
Forhandlingsområde:
Forhandlingssted:
Statsministerens kontor
Øvrige
Riksrevisjonen:
Riksrevisjonen
Arbeids- og inkluderingsdepartementet:
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Direktoratet for Arbeidstilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet
NAV Akershus
NAV Aust-Agder
NAV Buskerud
NAV Finnmark
NAV Hedmark
NAV Hordaland
NAV Møre og Romsdal
NAV Nordland
NAV Nord-Trøndelag
NAV Oppland
NAV Oslo
NAV Rogaland
NAV Sogn og Fjordane
NAV Sør-Trøndelag
NAV Telemark
NAV Troms
NAV Vest-Agder
NAV Vestfold
NAV Østfold
NAV Drift og utvikling
NAV Forvaltning
NAV Helsetjenesteforvaltning
NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter
NAV Klage og anke
NAV Innkreving og kontroll
NAV Servicetjenester
NAV Utland
Pensjonstrygden for sjømenn
Petroleumstilsynet
Sametinget
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Trygderetten
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Barne- og likestillingsdepartementet:
Barne- og likestillingsdepartementet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bufetat
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Statens inst. for forbruksforskning
(SIFO)
Finansdepartementet:
Finansdepartementet
Kredittilsynet
Oljeskattekontoret
Senter for statlig økonomistyring
Skattedirektoratet
Region Skatt nord
Skatt nord
Region Skatt midt-Norge
Skatt midt-Norge
Region Skatt vest
Skatt vest
Region Skatt sør
Skatt sør
Region Skatt øst
Skatt øst
Skatteopplysningen
Skatteetaten øvrige
Statens innkrevingssentral
Statistisk sentralbyrå
Toll- og avgiftsdirektoratet
Tollregion Midt-Norge
Tollregion Nord-Norge
Tollregion Oslo og Akershus
Tollregion Sør-Norge
Tollregion Vest-Norge
Tollregion Øst-Norge
Fiskeri- og kystdepartementet:
Fiskeri- og kystdepartementet
Fiskeridirektoratet m/ytre etater
Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet m/avd.
Havforskningsinstituttet
Kystverket
Kystdirektoratet
Nasjonalt institutt for ernærings-
og sjømatforskning
Fornyings- og administrasjonsdepartementet:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Datatilsynet
Departementenes servicesenter
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)
Fylkesmannsembetene
Konkurransetilsynet
Statens pensjonskasse
Statsbygg
Forsvarsdepartementet:
Forsvarsdepartementet
Forsvarsbygg
Forsvarets forskningsinstitutt
Internasjonale operasjoner (lpl.05.128)
Forsvarsstaben
Forsvaret
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Helse- og omsorgsdepartementet:
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Norsk pasientskadeerstatning
Helsedirektoratet
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens strålevern
Justis- og politidepartementet:
Justis- og politidepartementet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Domstolene:
Borgarting lagmannsrett
Domstolsadministrasjonen
Høyesterett
Jordskifterettene
Oslo byfogdembete
Oslo tingrett
Domstolene øvrige
Grensekommissariatet
Politidirektoratet
Konfliktrådene
Sekretariatet for konfliktrådene
Kriminalomsorgens utdanningssenter
Kriminalomsorgens IT-tjeneste
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
Kriminalomsorgen region øst
Kriminalomsorgen region nordøst
Kriminalomsorgen region sør
Kriminalomsorgen region sørvest
Kriminalomsorgen region vest
Kriminalomsorgen region nord
Den nasjonale enhet for bekjempelse av
organisert og annen alvorlig kriminalitet
(KRIPOS)
Politidistriktene:
Agder Politidistrikt
Asker og Bærum Politidistrikt
Follo Politidistrikt
Gudbrandsdal Politidistrikt
Haugaland og Sunnhordland
Politidistrikt
Hedmark Politidistrikt
Helgeland Politidistrikt
Hordaland Politidistrikt
Midtre Hålogaland Politidistrikt
Nordmøre og Romsdal Politidistrikt
Nord-Trøndelag Politidistrikt
Nordre Buskerud Politidistrikt
Oslo Politidistrikt
Rogaland Politidistrikt
Romerike Politidistrikt
Salten Politidistrikt
Sogn og Fjordane Politidistrikt
Sunnmøre Politidistrikt
Søndre Buskerud Politidistrikt
Sør-Trøndelag Politidistrikt
Telemark Politidistrikt
Troms Politidistrikt
Vest-Finnmark Politidistrikt
Vestfold Politidistrikt
Vestoppland Politidistrikt
Østfold Politidistrikt
Øst-Finnmark Politidistrikt
Politihøgskolen
Politiets data- og materielltjeneste
Politiets utlendingsenhet
Riksadvokatembetet
Sentralen for politiets sikkerhetstjeneste
Utrykningspolitiet
Økokrim
Kommunal- og regionaldepartementet:
Kommunal- og regionaldepartementet
Husbanken
Statens bygningstekniske etat
Kultur- og kirkedepartementet:
Kultur- og kirkedepartementet
ABM-utvikling
Arkeologisk museum i Stavanger (AmS)
Arkivverket (inkl. 8 statsarkiv)
Riksarkivet
Bispedømmerådene (for presteskapet)
Forvaltningsorganet for
opplysningsvesenets fond
Kirkerådet
Lotteri- og stiftelsestilsynet
Nasjonalbiblioteket
Norsk kulturråd
Rikskonsertene
Kunnskapsdepartementet:
Kunnskapsdepartementet
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Høgskolen i Akershus
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Kunsthøgskolen i Bergen
Kunsthøgskolen i Oslo
Meteorologisk institutt
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga
Norges Handelshøgskole
Norges Idrettshøgskole
Norges Musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU)
Norges Veterinærhøgskole
Norsk utenrikspolitisk institutt
NOVA (Norsk inst. for forskning om oppvekst, velferd og aldring)
Sameskolen for Midt-Norge
Utdanningsdirektoratet
Samisk høgskole
Samisk videregående skole og reindriftsskole
Samisk videregående skole (Karasjok)
Senter for internasjonalisering
av høyere utdanning
Statens lånekasse for utdanning
Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
VOX
Landbruks- og matdepartementet:
Landbruks- og matdepartementet
Bioforsk
Mattilsynet Hovedkontor i Oslo
Mattilsynet i Hedmark og Oppland
Regionkontoret i Hedmark og Oppland
Mattilsynet i Oslo, Akershus og Østfold
Regionkontoret i Oslo, Akershus og Østfold
Mattilsynet i Buskerud, Vestfold og Telemark
Regionkontoret i Buskerud, Vestfold og Telemark
Mattilsynet i Rogaland og Agder
Regionkontoret i Rogaland og Agder
Mattilsynet i Hordaland og Sogn og Fjordane
Regionkontoret i Hordaland og Sogn og Fjordane
Mattilsynet i Trøndelag, Møre og Romsdal
Regionkontoret i Trøndelag, Møre og Romsdal
Mattilsynet i Nordland
Regionkontoret i Nordland
Mattilsynet i Troms og Finnmark
Regionkontoret i Troms og Finnmark
Norsk inst. for landbruksøkonomisk forskning
Norsk institutt for skog og landskap
Reindriftsforvaltningen
Reindriftsforvaltningen, Alta
Statens landbruksforvaltning
Veterinærinstituttet
Miljøverndepartementet:
Miljøverndepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Norsk Polarinstitutt
Riksantikvaren
Statens forurensningstilsyn
Statens kartverk
Nærings- og handelsdepartementet:
Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
Justervesenet
Norges geologiske undersøkelse
Sjøfartsdirektoratet
Styret for det industrielle rettsvern
(Patentstyret)
Olje- og energidepartementet:
Olje- og energidepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Oljedirektoratet
Samferdselsdepartementet:
Samferdselsdepartementet
Jernbaneverket
Luftfartstilsynet
Post- og teletilsynet
Statens vegvesen
Vegdirektoratet
Utenriksdepartementet:
Utenriksdepartementet
NORAD