I statsbudsjettet for 2006 ble det foretatt vesentlige endringer vedrørende beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.

Frem til 2006 har ordningen med tjenestetelefon mv. etter statens satser ikke vært beskattet. Dette er nå endret. De nye reglene for ”hjemme PC-ordninger og arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon”, finnes på Finansdepartementets hjemmesider, hvor det nærmere innhold i de nye skattereglene for arbeidsgivers dekning av telefon mv., er omtalt. Her finnes også forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-12 bokstav C ”Fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon”.

Det vises til Skattedirektoratets retningslinjer for praktisering av Finansdepartementets forskrift. Se Skattedirektoratets hjemmeside (www.skattetaten.no). Spørsmål angående fortolkning og forståelse av dette regelverket må derfor rettes dit.

De endrede skattereglene legger til grunn at det åpnes for en viss privat bruk av tjenestene. Statlige arbeidsgivere bør derfor ikke innføre interne retningslinjer som er til hinder for enhver privat bruk av tjenester stilt til disposisjon av arbeidsgiver og som arbeidstaker vil bli fordelsbeskattet av.

Det tjenstlige behovet for bruk av elektroniske kommunikasjonstjenester vil variere mellom ulike virksomheter og mellom ulike grupper innenfor virksomhetene.

På bakgrunn av dette, har Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) foretatt en gjennomgang av den administrative bestemmelsen for bruk av arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon. Den administrative bestemmelsen i punkt 10.2 i Statens personalhåndbok har med virkning fra 1. januar 2006 følgende ordlyd og erstatter nåværende tekst:

1.      Elektroniske kommunikasjonstjenester som fasttelefon, mobiltelefon, internett mv. til bruk for ansatte utenfor ordinært arbeidssted, kan bare tilstås i de tilfeller det anses nødvendig for tjenesten.

2.      Det er det enkelte fagdepartement, eller den det bemyndiger, som avgjør hvem som tilstås teletjenester etter statens regning. Det må legges vekt på behovet for tilgjengelighet, beredskap, fleksibilitet mv. Bare dersom sterke tjenstlige behov tilsier det, kan det tilstås to eller flere tjenester. Det skal foretas en løpende vurdering av omfanget av de ansattes tjenstlige behov for arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon.

3.      Fagdepartementet, eller den det bemyndiger, fastsetter øvre beløpsgrenser for dekning av elektronisk kommunikasjon. Slike grenser fastsettes etter en vurdering av virksomheten og/eller den enkelte medarbeiders tjenstlige behov. Bruk utover fastsatt øvre grense kan dekkes etter en særskilt vurdering.

4.      Utgifter til innkjøp av nødvendig teleutstyr kan dekkes av arbeidsgiver etter avtale med den enkelte arbeidstaker. Alt utstyr som er innkjøpt for arbeidsgivers regning, forblir arbeidsgivers eiendom og leveres arbeidsgiver ved fratredelse, eller når behovet for tjenesten ikke lenger er til stede.

5.      Utstyr og tjenester kan innkjøpes direkte av arbeidsgiver slik at regning fra  leverandør/operatør (abonnement og bruk) sendes dit. Alternativt anskaffer arbeidstaker selv utstyret og mottar regning som helt eller delvis refunderes av arbeidsgiver.

FAD vil i løpet av 2007 vurdere erfaringene med den nye ordningen og praktiseringen av denne.