Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement

   Arbeidsgiveravdelingen

Dato: 21.05.2002
Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen
Gjelder: Statens personalhåndbok pkt. 9

Under forhandlingene om ny hovedtariffavtale i staten (HTA) for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004 ble Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og tjenestemennenes hovedsammenslutninger enige om et forhandlingsresultat. AAD og Akademikerne godtok forhandlingsresultatet, mens LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat (YS-S) og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) har sendt forhandlingsresultatet til uravstemning med sin anbefaling. Disse hovedsammenslutningene har svarfrist til AAD den 30. mai 2002.

Det ble ført parallelle separate forhandlinger mellom AAD og Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) og Norges Farmaceutiske Forening (NFF) om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004. Disse forhandlingene resulterte også i et anbefalt resultat, og svarfrist er 30. mai 2002.

AAD vil legge forhandlingsresultatet frem for Stortinget i en egen St. prp.

Hovedtariffavtalen i staten, trykksak P-0824, blir revidert etter at de sentrale forhandlingene pr. 1. august 2002 er avsluttet.

Med forbehold om Stortingets samtykke, endelig godkjenning fra organisasjonene og regulering av grunnbeløpet i folketrygden kan forhandlingsresultatet iverksettes, jf. pkt. III.

I.   Ny hovedtariffavtale i staten

Det vises til vedlagte kopi av protokollen av 1. mai 2002 med vedlegg fra forhandlingene mellom AAD og tjenestemennenes hovedsammenslutninger.

Forhandlingsresultatet innebærer at HTA prolongeres for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004 med de endringer som fremgår av protokollen med vedlegg.

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de viktigste økonomiske elementene og de viktigste realitetsendringene i forhold til HTA for forrige periode, 1. mai 2000 - 30. april 2002. Det er også foretatt endringer, redigeringer og presiseringer i HTA. Disse er ikke kommentert her, men fremgår av protokollen med vedlegg. Endringene i avtaleteksten er i protokollen markert med understreking.

A.   Sentrale bestemmelser

1.   Hovedlønnstabellen (Tabell A)

Det er gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen - tabell A - på kr. 7 500,- på alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 30 og et prosentvis tillegg på 3,1 % fra og med lønnstrinn 31 til og med lønnstrinn 70. Videre er det gitt et avtrappende prosentvis tillegg fra lønnstrinn 71 på kr. 14 800,- til lønnstrinn 79 på kr. 13 200,-. Tilleggene er gitt med virkning fra 1. mai 2002. Tabellen er i tillegg utvidet med 7 lønnstrinn, slik at den nå utgjør 86 lønnstrinnsalternativer. Topplønnen på tabell A har dermed økt fra kr. 602 200,- til kr. 765 400,-. Det er utarbeidet foreløpig lønnstabell A, jf. vedlegg. Den foreløpige tabellen er ikke utvidet med de 7 nye lønnstrinnene, og er heller ikke korrigert for eventuell regulering av grunnbeløpet i folketrygden.

Tilleggslønnstabellen - tabell B - er ikke endret.

Etter stortingsbehandlingen av lønnsreguleringen vil AAD sende ut personalmelding (PM) med endelig tabell A - hovedlønnstabell, tabell B - tilleggslønnstabell, tabell C - hjelpetabell for lønnsregning av timebetalt arbeid og tabell T - tabell for trekk i lønn ved kortvarige permisjoner.

2.   Sentrale forhandlinger (HTA pkt. 1.4.1.1)

Det føres sentrale justeringsforhandlinger mellom partene innenfor en økonomisk ramme på 1,5 % med virkning fra 1. august 2002. Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, utdanningsgrupper, grupper med særlig svak lønnsutvikling, samt lavtlønnede skal prioriteres i disse forhandlingene. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en proratafordeling tilsier.

B.   Lokale bestemmelser

1.   Lokale forhandlinger (HTA pkt. 2.3.3)

De lokale parter skal gjennomføre lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,9 % med virkning fra 1. september 2002. I tillegg kommer resirkulerte midler som er fastsatt til 0,1 % fra samme dato. Forhandlingene gjennomføres innen de fastsatte forhandlingssteder, jf. vedlegg nr. 2 til protokollen. Det skal i forhandlingene tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole- og langtidsutdannet personell, og kvinner bør få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier.

Under punkt 2.3.3.1 er det tatt inn et nytt 4. ledd vedrørende lønnsendring for "neste ledernivå"som er omfattet av HTA ved forhandlingssteder der øverste leder er tatt ut av HTA. Videre er det i 5. ledd gjort endringer vedrørende lønnsendring i de tilfeller øverste leder ved forhandlingsstedet er omfattet av HTA. Det vises her til protokollen, der det også fremgår at ved eventuell uenighet om lønnsendring etter 4. og 5. ledd kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

AAD vil i eget brev til forhandlingsstedene komme tilbake til gjennomføringen av de lokale forhandlingene, herunder den økonomiske rammen for det enkelte forhandlingssted.

Når det gjelder årlige lokale forhandlinger for skoleverket, vises det til punkt 2.3.3.2 i protokollen. AAD vil i eget brev til kommunene og fylkeskommunene komme tilbake til gjennomføringen av og den økonomiske ramme for de forberedende forhandlingene i skoleverket.

2.   Særlige grunnlag (HTA pkt. 2.3.4)

Under punkt 2.3.4 er litra c) utgått og erstattet av nytt 4. ledd, som også omfatter eventuell lønnsendring for arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Det vises til protokollen, der det også fremgår at ved eventuell uenighet om lønnsendring etter 4. ledd kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

3.   Produktivitetsavtale/Effektiviseringstiltak (HTA pkt. 2.3.5)

Under punkt 2.3.5 er det tatt inn et nytt punkt B om effektiviseringstiltak. Oppnås det ikke enighet mellom partene om fordeling av innsparte midler/gevinst i forbindelse med effektiviseringstiltak, kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg, jf. 2.3.9.3 B. Det vises til protokollen.

4.   Tilsetting i ledig stilling (HTA pkt. 2.3.8)

Arbeidsgiver kan ved prøvetidens utløp, eventuelt 6 måneder etter tilsetting i virksomheten, vurdere arbeidstakerens lønnsinnplassering på nytt innenfor den lønnsramme eller det lønnsspenn som gjelder for stillingskoden, uavhengig av hvilke lønnsalternativer innenfor koden stillingen ble utlyst med.

5.   Særlige grunnlag - Skoleverket (HTA pkt. 2.4.1, 2.4.2 og ny 2.4.3)

Lønnsendring på særlige grunnlag i skoleverket skal drøftes med de tillitsvalgte. Det vises til protokollen.

C.   Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser

1.   Godskrivingsregler (HTA fellesbestemmelsene § 5 B nr. 4)

Innplassering av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning er endret fra lønnstrinn 31 til lønnstrinn 33 ved tilsetting etter 1. august 2002 i de stillinger som er omfattet av godskrivingsregel nr. 4.

2.   Arbeidstid (HTA fellesbestemmelsene § 7 nr. 2)

Arbeidstiden kan nå forskyves dersom det anses nødvendig for tjenesten.

3.   Kompensasjon for reiser innenlands (HTA fellesbestemmelsene § 8)

Beregningen av og kompensasjon for reisetid innenlands er endret, jf. § 8 nr. 1 og 2 i protokollen. Tidligere nr. 7 er tatt ut av tariffavtalen, og det innebærer at kompensasjon etter nr. 1 og 2 ikke lenger kan fravikes ved lokale særavtaler. Inngåtte lokale særavtaler bortfaller med virkning fra 1. mai 2002. AAD vil likevel ikke ha noe å merke til at arbeidstakere som i perioden 1. mai 2002 frem til iverksetting av den nye HTA får beholde det de måtte ha fått utbetalt i kompensasjon etter den tidligere særavtalen - selv om det går utover den kompensasjon som nå er fastsatt i § 8 nr. 1 og 2. Dersom det av tjenestlige grunner var inngått lokal særavtale som ga en vesentlig bedre kompensasjon for reisetid enn det som nå gis etter de nye bestemmelsene i § 8 nr. 1 og 2, kan det tas kontakt med AAD.

§ 8 nr. 3 - 6 er ikke endret, jf. protokollen.

4.   Overtid (HTA fellesbestemmelsene § 13)

Begrensningen for pålagt overtidsarbeid for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling, endres fra 250 til 300 timer.

Etter ny nr. 6 skal arbeidstakere som ved tilkalling i sin fritid blir pålagt overtidsarbeid uten at dette er i direkte tilknytning til ordinær arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere.

5.   Natt-, lørdags- og søndagsarbeid (HTA fellesbestemmelsene § 15 nr. 4, 5 og 6)

Satsene i nr. 4, 5 og 6 er endret, det vises til protokollen.

6.   Hjemmevakt (HTA fellesbestemmelsen § 17 nr. 6)

Det er foretatt en presisering av at det er den beregnede tid som kan tas ut i penge- og/eller arbeidstidskompensasjon.

7.   Egenmelding ved sykdom (HTA fellesbestemmelsene § 18 nr. 4)

Nr. 4 er gitt en tilføyelse slik at arbeidstakere i virksomheter som har inngått/inngår samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv kan fravike folketrygdlovens bestemmelser om egenmelding ved sykdom.

8.   Omsorgspermisjon med lønn i forbindelse med fødsel (HTA fellesbestemmelsene § 19 nr. 3)

Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 for både første og andre uke av omsorgspermisjon med lønn i forbindelse med fødsel. Andre uke skal ikke lenger tas innen rammen for velferdspermisjon.

D.   Diverse

1.   Boliglån (HTA pkt. 5.4)

Rammen for boliglån er utvidet fra inntil 500 000 kroner til inntil 750 000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av AAD.

2.   OU-midler (HTA pkt. 5.5)

Arbeidstakernes trekk på kr. 169,- i bruttolønn etter A-tabellen pr. arbeidstaker pr. år endres til kr. 200,-. Dette er innarbeidet i vedlagte tabell A.

3.   Kompetanseutvikling (HTA pkt. 5.6 litra a) og b))

I tariffperioden avsettes det 47 millioner kroner til økt satsing på kompetanseutvikling og 3 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn. For hvilke tiltak som satsingen skal omfatte, vises det til protokollen. AAD vil komme tilbake til bruken og fordelingen av midlene.

4.   Seniorpolitiske tiltak (HTA pkt. 5.10.1)

For å motivere arbeidstakere som har fylt 62 år til å stå lenger i arbeid, kan arbeidsgiver inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om tjenestefri med lønn én arbeidsdag pr. kalendermåned og/eller et kronetillegg dersom arbeidstakeren utsetter sin fratreden til et nærmere avtalt tidspunkt.

AAD vil i samråd med hovedsammenslutningene utarbeide nærmere retningslinjer, og tiltakene kan ikke iverksettes før en egen PM med retningslinjene foreligger.

E.   Protokolltilførsler

1.   OU-midler (Ny nr. 4)

Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utrede alternative finansierings- og beregningsmodeller vedrørende OU-midler samt avsetningen. Det skal også vurderes formål og anvendelse av de avsatte midler. Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. mars 2003.

2.   Lokale forhandlinger (Ny nr. 5)

Partene har avtalt å nedsette en arbeidsgruppe som skal gjennomgå og vurdere HTA pkt. 2.1 Parter og 2.2.3 Deltakere ut fra dagens praksis ved lokale forhandlinger. Arbeidsgruppen skal ivareta de overordnede prinsipper for lønnsdannelse i staten og hensynet til en omforent lokal lønnspolitikk. Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 28. februar 2003.

F.   Vedlegg til HTA

Pensjonsgivende variable tillegg (HTA vedlegg 4, III pkt. 3)

Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene som tidligere var begrenset til B-tabellens trinn 62, er nå begrenset til B-tabellens trinn 70.

II.   Vedlegg til protokollen

AAD har i et vedlegg til protokollen uttalt at dersom en arbeidstaker av helsemessige årsaker som ikke skyldes sykdom må gå over i lavere stilling, og dette er dokumentert av lege, kan det avtales bibehold av lønn etter reglene i fellesbestemmelsenes § 10 nr. 2.

III.   Iverksetting

Med forbehold om Stortingets samtykke, endelig godkjenning fra organisasjonene og regulering av grunnbeløpet i folketrygden kan forhandlingsforslaget iverksettes.

Det må i forbindelse med utbetaling av lønn tas forbehold om at utbetalingen må betraktes som et forskudd, og at det ved eventuelle endringer i forhandlingsforslaget kan bli foretatt trekk i forbindelse med senere lønnsutbetaling.

Eventuelle telefonhenvendelser vedrørende innholdet i denne personalmeldingen kan rettes til Arbeidsgiveravdelingen, tlf.nr.:

- 22 24 48 03

- 22 24 48 01

- 22 24 48 41

Protokoll

År 2002, den 5., 19., 23., 24., 26., 29. og 30. april, og 1. mai ble det holdt forhandlingsmøter i Arbeids- og administrasjonsdepartementet om ny hovedtariffavtale for statstilsatte og lærerne for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004.

Til stede på ett eller flere møter:

For Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

Victor D. Norman

Karin Moe Røisland

Per Engebretsen

Randi Stensaker

Svein-Erik Skamo

Grete Antonie Jarnæs

Roger Nordhagen

Asbjørn Valheim

Jan Kristensen

Inge Skeie

Johannes Eithun

Even Monsrud

Jon Inge Grønningsæter

Hans Atle Gullestad

Kari Sandbugten

Tanya Marie Samuelsen

Astrid B. Hansen

Grete Molle Torgersen

For LO Stat:

Morten Øye

Berit Tolg

Odd Jørgen Sørengen

Peter Moe

Per Overrein

Åse Akselsen

Gro Standnes

Turid Lilleheie

Tor Arne Solbakken

Roar Øvrebø

Ole Kristian Mortensen

Stein Erik Syrstad

Rune Hallstrøm

Sigurd-Øyvind Kampestad

Tore Nordvin

For Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat:

Tore Eugen Kvalheim

Jan Erik Gulbrandsen

Frank Sarnes

Bjørn Tore Stølen

Arvid Skåren

Jan Smidt

Christian Rygh

Per Erik Skaugrud

Liv Brørby

Eli Vinje

Ivar Ødegårdstuen

Liv Håkonsen

Paul Gunnar Zindel

Anne Pettersen

Thor Bjarne Stadshaug

Lillian Nordal

Heidi Graf Verpe

Klaus Færevaag

Ingunn Bråten

For Akademikerne:

Kari Kjenndalen

Richard Engen

Gry M. Hellberg

Rikke C. Ringsrød

Ann Torunn Tallaksen

Anders Prestegaarden

Tom Haraldsen

Kersti F. Larsen

Øistein Vollen

Anders Stenberg

Hilde Gunn Avløyp

Jan Olav Aarflot

Kjell Hansen

Åse Marie Elliassen

Ragnar Ihle-Bøhn

Birgitte Brekke

Richard R. Næss

Bente Kvamme

Frank O. Anthun

Otto Kristiansen

Dag Bjerketvedt

For Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon:

Helga Hjetland

Trond Tveit Selvik

Arne Johannessen

Per Aahlin

Hans Erik Pettersen

Victor Bjørn Nielsen

Christine Moe Hovind

Bjørn Mjøen

Lene Rønning Arnesen

Åse Jakobsen

Haldis Holst

Mette Kolsrud

Arne Jørgen Olafsen

Arne Krogstad

Statens personaldirektør ledet møtene.

Etter fellesmøter og særmøter ble partene enige om hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2002 - 30. april 2004, slik det framgår av statens siste tilbud, jf. vedlegg.

Møtet hevet.

Hovedtariffoppgjøret i staten pr. 1. mai 2002

01.05.02
Statens siste tilbud

Krav fra organisasjonene som ikke er imøtekommet i dette tilbudet, anses som avvist

Endringer i HTA ved tariffrevisjon pr. 1. mai 2002

Endringer ved protokoll av 3. mai 2002 er innarbeidet, jf. pkt 2.1, § 5 B nr. 4 og § 8 nr. 1 og 2.

1   Sentrale bestemmelser

1.1   Innledning

1.1.1   Parter

Hovedtariffavtalen er inngått mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) på den ene side og LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon på den annen side.

1.2   Lønnstabeller

1.2.1   Tabell A - hovedlønnstabell, se vedlegg 1.

1.3.2   Lønnsplaner

a)   Gjennomgående (se fra side..)

Bokstav b) endres slik:

b)   Departementsområder (se fra side..)

1.3.3.3   Arbeidslederbegrepet

Siste ledd endres slik:

Hvilke arbeidsledere som omfattes av bestemmelsen, fastsettes i forhandlinger mellom fagadministrasjonen/virksomheten og tjenestemennenes organisasjoner.

1.4   Sentrale forhandlinger i perioden

1.4.1   Endringer i lønnsplasseringer

1.4.1.1   Første avtaleår

Første avsnitt endres slik:

I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 1. august 2002 innenfor en økonomisk ramme på 1,5 % pr. dato.

2. avsnitt gis slik ordlyd:

Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, utdanningsgrupper, grupper med særlig svak lønnsutvikling, samt lavtlønte skal prioriteres i disse forhandlingene. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier.

1.4.3   Regulering 2. avtaleår

1.4.3   gis slik ordlyd:

1.4.3   Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

a)   Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår.

b) Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. De statstilsattes og lærernes nominelle lønnsutvikling skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig.

c)   Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan hovedsammenslutningene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel - med utløp tidligst 1. mai 2003.

2   Lokale bestemmelser

2.1   Parter

Endres slik:

Forhandlingene føres mellom arbeidsgiver på det enkelte forhandlingssted og hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner, eventuelt underavdelinger av disse.

De sentrale partene tilrår at hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner og eventuelle underavdelinger av disse, fører lokale forhandlinger etter "hovedsammenslutningsmodellen", slik at organisasjonene under en hovedsammenslutning opptrer som en part under de lokale forhandlingene.

2.2   Forhandlingsregler

2.2.1   Krav

1. setning endres slik:

Krav om forhandlinger skal fremsettes skriftlig til det enkelte forhandlingssted.

2.2.2   Frist

Siste setning endres slik:

Berører kravet arbeidstakere i andre organisasjoner tilsluttet en hovedsammenslutning, skal statens representanter varsle disse.

2.2.3   Deltakere

1. ledd, første setning endres slik:

Forhandlingene skal som hovedregel føres av arbeidsgiver på forhandlingsstedet og tillitsvalgte fra det forhandlingsområdet forhandlingene omfatter.

2.3   Lokale forhandlinger

2.3.2   Forhandlingssted

Bokstav a) endres slik:

a)   Staten avgjør hvor forhandlingene i departementsområdene skal føres. Før dette bestemmes skal spørsmålet drøftes mellom AAD og hovedsammenslutningene.

c)   Forhandlingene skal for tariffperioden føres slik vedlegg 2 viser.

Bokstav e) endres slik:

e)   Dersom partene på forhandlingsstedet er enige om det, kan det føres forberedende forhandlinger i departementsområder som ikke er eget forhandlingssted. Resultatet av de forberedende forhandlingene kan ikke iverksettes før godkjenning av partene på forhandlingsstedet foreligger.

2.3.3   Årlige forhandlinger

2.3.3.1.   Årlige forhandlinger for staten

Endres slik:

Det skal føres lokale forhandlinger på forhandlingsstedet dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:

a)   det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

b)   arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten

c)   lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

Med virkning fra 1. september 2002 er partene enige om:

1)   Det forhandles innenfor en ramme på 1,9 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 a).

2)   På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 c).

3)   Summen av punktene 1 og 2 beregnes av AAD for det enkelte forhandlingsområde og fordeles prorata etter årslønnsmassen.

4)   Det skal tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole- og langtidsutdannet personell.

5)   Gis slik ordlyd: De sentrale parter tilrår at kvinner bør få en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier.

Siste ledd erstattes med:

Ved forhandlingssteder der øverste leder er tatt ut av hovedtariffavtalen, kan øverste leder etter avtale med de tillitsvalgte fastsette lønnsendring for ledere på neste ledernivå, som er omfattet av hovedtariffavtalen. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Partene avklarer hvilke ledere "neste ledernivå"omfatter. Ved uenighet bringes spørsmålet inn for de sentrale parter. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.

Ved forhandlingssteder der øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, kan nærmeste overordnede myndighet etter avtale med de tillitsvalgte på samme nivå fastsette lønnsendring for vedkommende. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.

2.3.3.2   Årlige forhandlinger for BA-selskapene - UTGÅR

2.3.3.2   Årlige forhandlinger for skoleverket

Endres slik:

Det skal føres lokale forhandlinger i Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:

a)   det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

b)   staten skyter inn midler

c)   kommunen/fylkeskommunen skyter til midler

d)   lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

Med virkning fra 1. september 2002 er partene enige om:

1)   Det forhandles innenfor en ramme på 1,9% pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.2 a).

2)   På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.2d).

3)   AAD avklarer med hovedsammenslutningene om en del av avsetningene under pkt. 1 og 2 skal benyttes til særavtaler. De resterende midlene benyttes til forberedende forhandlinger i den enkelte fylkeskommune/kommune.

4)   Forberedende forhandlinger.

Det skal en gang i kalenderåret føres forberedende lokale forhandlinger mellom skoleeierne og organisasjonene dersom betingelsene under pkt. 1 og 2 er oppfylt.

De forberedende lokale forhandlinger føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor den økonomiske ramme som AAD utarbeider.

Følgende virkemidler kan brukes:

a)   arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme/lønnsspenn, kan få endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer

b)   tilstå tilleggsansiennitet

c)   tilstå tillegg etter B-tabellen

d)   stillinger kan omgjøres til annen stillingskode.

De forberedende forhandlingene i kommunene/fylkeskommunene skal være sluttført innen 1. desember 2002, og undertegnet referat skal oversendes UFD innen 15. desember 2002. Ved eventuell uenighet skal partenes standpunkter med begrunnelse framgå av referatet.

Iverksetting.

Dersom det er oppnådd enighet mellom kommunen/fylkeskommunen og organisasjonene, kan utbetaling iverksettes i henhold til forhandlingsresultatet. Ved utbetaling skal det tas forbehold om godkjennelse fra partene i UFD.

Merknad nr. 1:

Som hovedregel gis lønnstillegg i hht. pkt. 2.3.3.2 som individuelle tillegg.

Funksjonstillegg som er hjemlet i særavtaler inngått mellom partene i UFD, følger arbeidstakeren så lenge funksjonsoppgaven består. Ved bortfall av funksjonsoppgaven faller også tillegget bort. Dersom en ny arbeidstaker overtar den samme funksjonsoppgaven, tilstås også den nye arbeidstakeren funksjonstillegget.

I tillegg til de funksjonsoppgaver som er hjemlet i særavtaler i UFD, kan arbeidsgiver lokalt opprette og nedlegge lokale funksjonsoppgaver. Ved opprettelse av funksjonsoppgaver kan arbeidsgiver eventuelt tilstå lønnskompensasjon. Under de forberedende lokale forhandlingene er det med virkning fra 1. mai 2002også anledning for partene å kreve funksjonstillegg for lokalt opprettede funksjonsoppgaver. De tilståtte funksjonstilleggene vil i slike tilfeller følge den arbeidstaker som til enhver tid innehar funksjonsoppgaven så lenge funksjonen består. Slike funksjonstillegg har ikke status som særavtale.

Merknad nr. 2:

I forbindelse med de forberedende forhandlingene pr. 1. september 2002, vises det til protokoll av 10.01.02 mellom AAD og hovedsammenslutningene vedrørende funksjonstillegg gitt i de preliminære forhandlingene i 2000 og 2001.

2.3.4   Særlige grunnlag

c)   UTGÅR (jf. nytt 4. ledd)

d)   UTGÅR, og tas inn som nytt 3. ledd

NYTT 3. ledd:

Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst - hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige pkt. 2.3.3 forhandlingene.

NYTT 4. ledd:

Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

2.3.5   Produktivitetsavtale endres til

2.3.5   Produktivitetsavtale/Effektiviseringstiltak

Nåværende tekst går inn i et NYTT pkt. A - Produktivitetsavtale.

NYTT pkt. B - Effektiviseringstiltak.

Ved iverksetting av tiltak som gir økt effektivitet, forenkling eller bedre brukerorientering, kan partene avtale hvordan innsparte midler eller annen gevinst skal fordeles.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å dokumentere/måle en gevinst ved det enkelte tiltak. Før arbeidsgiver fastsetter gevinstens størrelse, kan organisasjonene kreve at dette spørsmålet drøftes. Utbetaling kan først skje etter at gevinsten/de innsparte midlene helt eller delvis er realisert.

Arbeidstakernes innsats og medvirkning er en betingelse for utbetaling. Utbetaling skal skje innen rimelig tid.

Foruten å brukes til engangsutbetaling, midlertidig eller varig lønnsendring, kan en gevinst/innsparte midler anvendes til styrking av personalpolitiske tiltak og utviklingstiltak mv. i virksomheten.

2.3.6   Virkemidler i staten

1. ledd erstattes med:

Med hjemmel i pkt. 2.3.3.1, 2.3.4 og 2.3.5 kan følgende virkemidler brukes:

Bokstav g) endres slik:

g)   tilstå fast eller tidsavgrenset tillegg etter B-tabellen

Bokstav h) endres slik:

h)   tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg

2.3.8   Tilsetting i ledig stilling m.v.

Nr. 3 endres slik:

Arbeidsgiver kan ved prøvetidens utløp, eventuelt 6 måneder etter tilsetting i virksomheten, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny.

2.3.9.3   Produktivitetsavtale/Effektiviseringstiltak

A.   Produktivitetsavtale.

Dersom det ikke oppnås enighet om produktivitetsavtale, kan saken løses ved voldgift dersom samtlige parter er enige i dette.

B.   Effektiviseringstiltak.

Dersom det ikke oppnås enighet om fordelingen av innsparte midler/gevinst kan hver av partene bringe saken inn for Statens lønnsutvalg.

2.4   Særlige grunnlag - skoleverket

2.4.1   Skoleledere

Gis slik ordlyd:

Skoleledere i grunn- og videregående skole (lønnsplan 17.150) kan motta kommunale tillegg som et ledd i kommunal omorganisering, styrking av lederrollen eller delegering av ansvar på linje med andre virksomheter i kommunen/fylkeskommunen. Tillegg kan også gis dersom det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde skoleledere. Et eventuelt tillegg fastsettes av kommunen/fylkeskommunen etter drøfting med de tillitsvalgte, og erbegrenset til maksimalt 30% av lønnen. Tillegget gjøres pensjonsgivende.

2.4.2   Undervisningspersonale

Gis slik ordlyd:

Kommunen/fylkeskommunen kan etter drøfting med de tillitsvalgte tilstå tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det ersærlige vansker med å rekruttere eller beholde kvalifisert undervisningspersonale i grunn- og videregående skole (lønnsplan 17.165).

Følgende virkemidler benyttes:

a)   Arbeidstakere i stilling plassert i lønnsramme/lønnsspenn kan få endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer.

b)   Tilstå tilleggsansiennitet.

c)   Tilstå fast eller tidsavgrenset tillegg etter B-tabellen.

d)   Tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg.

NY 2.4.3 Skoleledere/undervisningspersonale

Kommunen/fylkeskommunen kan etter drøfting med de tillitsvalgte gi tillegg til ansatte i skoleverket for ekstraordinær arbeidsinnsats som fremmer effektivitet eller bedre skoletilbud. Følgende virkemidler kan brukes:

a)   Tilstå fast eller tidsavgrenset B-tillegg.

b)   Tilstå fast eller tidsavgrenset kronetillegg.

3   Fellesbestemmelsene

§ 1   Generelt

Nr. 2 endres slik:

2.   Arbeidstakere kan ikke motta kommunale, fylkeskommunale eller private tillegg i sin stilling med mindre Stortinget eller den det bemyndiger gir sitt samtykke, jf. imidlertid pkt. 2.3.3.2 første ledd bokstav c) og 2.4.

§ 5   Godskrivingsregler

B nr. 4, første setning endres slik:

Ved tilsetting innplasseres de med høyere akademisk utdanning på ltr. 31, ved tilsetting etter 1. august 2002 i ltr. 33, og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet.

§ 7   Arbeidstid.

Nr. 2 gis slik ordlyd:

Dersom det av hensyn til tjenesten anses nødvendig å forskyve arbeidstiden utover kl. 07.00 - kl. 17.00 skal det i henhold til hovedavtalens regler avtales arbeidstidsordninger i samsvar med dette.

Behovet for å fastsette forskjøvet arbeidstid skal drøftes med de berørte organisasjoner.

Nr. 4 endres slik:

Fleksibel arbeidstid og vilkårene for dette er fastsatt i særavtale mellom AAD og hovedsammenslutningene.

Nr. 8, første setning endres slik:

I virksomheter hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer pr. dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte).

Nr. 10 endres slik:

Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan/tjenesteplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner/tjenesteplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne. Det kan føres lokale forhandlinger om tilpassing av bestemmelsene til forholdene i den enkelte virksomhet, for eksempel i tilfelle hvor det er behov for ikke-periodiske arbeidsplaner/tjenesteplaner eller ved mer ujevn bruk av nattarbeid.

Merknad: UTGÅR

§ 8 Kompensasjon for reiser innenlands

Første setning UTGÅR.

Nr. 1 og 2 gis slik ordlyd:

1.   a)   Reisetid i ordinær arbeidstid regnes fullt ut som arbeidstid.

b)   Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).

c)   Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager samt etter kl.13.00 på pinse-, jul- og nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes som time for time (1:1).

2.   Arbeidstakere som pålegges reiser som er nevnt i nr. 1 b) og c), gis fri et tilsvarende antall timer en annen virkedag.

Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 b) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen for beregnet reisetid.

Dersom beregnet reisetid etter nr. 1 c) ikke kan gis som fritid, utbetales timelønn etter Tabell C, 37,5 timesatsen pluss 50 % for beregnet reisetid.

Tilleggene etter § 15 nr. 3 og 4 utbetales ikke for beregnet reisetid.

(Nr. 3, 4, 5 og 6 uendret.)

Nr. 7 UTGÅR.

§ 10   Lønn ved overgang til annen stilling

Nr. 4, 1. og 2. ledd endres slik:

"...invalide-/uførepensjon..."endres til "...uførepensjon...".

Nr. 4, 3. ledd endres slik:

"...invalide-/uførepensjonering..."endres til "...uførepensjonering..."

§ 11   Lønn under sykdom, fødsel, adopsjon, omsorg for sykt barn, velferdspermisjon og yrkesskade

Nr. 6 endres slik:

"...alders-, invalide- eller uførepensjon..."endres til "...alders- eller uførepensjon..."

§ 13   Overtid.

Nr. 4 c), siste setning endres slik:

"...250 timer..."endres til "...300 timer..."

NY nr. 6:

Arbeidstakere som etter tilkalling blir pålagt overtidsarbeid uten direkte tilknytning til sin ordinære arbeidstid, betales for 2 timer selv om arbeidet varer kortere. Hvis arbeidet avbrytes, betales ikke ekstra for nytt overtidsarbeid dersom dette påbegynnes innenfor de beregnede 2 timer.

§ 15   Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.

Nr. 4 endres slik:

"...kr. 21,00..."endres til "...kr. 22,00..."

Nr. 5 endres slik:

For reservetjeneste/hvilende vakt betales det i tillegg til tidberegning følgende godtgjørelser:

Fra kl. 06.00 - 20.00 kr. 2,50 pr. løpende time.

Fra kl. 20.00 - 06.00 kr. 5,00 pr. løpende time.

Nr. 6 endres slik:

"...kr. 70,00..."endres til "...kr. 80,00..."

"...kr. 20,00..."endres til "...kr. 30,00..."

§ 17   Hjemmevakt

Nr. 6 endres slik:

Partene lokalt avtaler for øvrig hvilken kompensasjon som skal gis for hjemmevakt, enten i form av at den beregnede tid kan tas ut som pengegodtgjørelse, eller regnes med i den alminnelige arbeidstid. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan det avtales en kombinasjon av de to kompensasjonsformer på den måten at den beregnede tid delvis kompenseres i penger og delvis regnes med i den alminnelige arbeidstid.

§ 18   Sykepermisjoner

Nr. 2 endres slik:

De første 16 kalenderdagene i hvert sykefravær, tilsvarende arbeidsgiverperioden i folketrygdloven § 8-19, skal som hovedregel ikke regnes med i sykelønnsretten i nr. 1 ovenfor.

Arbeidsgiverperioden på 16 kalenderdager regnes fra og med første hele fraværsdag i hvert enkelt sykdomstilfelle. Men dersom det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 16 kalenderdager, skal det beregnes ny arbeidsgiverperiode.

Nr. 4 endres slik:

Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Egenmelding kan nyttes etter reglene i folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27, jf. likevel Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv.

§ 19   Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming

Nr. 3 siste ledd gis slik ordlyd:

Det utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.

§ 22   Velferdspermisjoner

Endres slik:

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 10 (12) arbeidsdager eller inntil 20 (24) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret.

4   Pensjon

4.2   Avtalefestet pensjon (AFP)

4.2.3.   Avkortningsregler.

Nr. 1 utgår.

5   Diverse

5.3   Akkordarbeid

Annen setning endres slik:

Den praktiske gjennomføring finner sted etter drøftelser mellom virksomheten og de berørte organisasjoner.

5.4   Boliglån

Endres slik:

"... 500 000 kroner..."endres til "...750 000 kroner..."

5.5   OU-midler

Endres slik:

Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsatt i egen særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene (Avtale om OU-midler). Hvert år avsettes det i alt til OU-midler 0,24 % av lønnsmassen i staten, slik den er definert i særavtalen. Avsetningen dekkes ved at arbeidstakerne trekkes kr. 200,- i bruttolønn etter A-tabellen pr. arbeidstaker pr. år, og det resterende beløp dekkes av arbeidsgiver.

5.6   Kompetanseutvikling

Gis slik ordlyd:

a)   Det avsettes 47 millioner kroner for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov. Satsingen skal primært omfatte tiltak for oppfølgning av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, tiltak for organisasjons- og lederutvikling, brukerrettede tiltak, tiltak for utvikling av metoder og verktøy og tiltak for å møte utfordringer som følge av utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT).

Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene revidere gjeldende regler for ordningen.

b)   For å kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med innvandrerbakgrunn besitter, er partene enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor. Det avsettes 3 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn i statlig sektor.

Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene fastsette retningslinjer for avsetningen.

5.7   Kompetanseutviklingsreformen

1. ledd, 3. setning endres slik:

Derfor ser staten og hovedsammenslutningene på en etter- og videreutdanningsreform som avgjørende viktig i denne utviklingen.

5.7.1   Grunnlaget for det videre arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen

UTGÅR

5.7.2   Oppgaver og tiltak

UTGÅR

5.7.3   Prosessen videre

UTGÅR

5.8   Omstilling og effektivisering i staten

Endres slik:

Staten vil fortsatt sikre at omstillinger i statlig sektor skjer så smidig og effektivt som mulig, jf. vedlegg 3.

Nye retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten vil bli utarbeidet i samråd med hovedsammenslutningene. Eventuelle endringer av retningslinjene i tariffperioden kan skje etter behov.

5.9   Ut av tariffsystemet

Partene kan innen 1. februar 2003 bli enige om at hovedtariffavtalen opphører å gjelde, senest fra 30. april 2003, for virksomheter som har gått ut eller i nærmeste framtid vil gå ut av det statlige tariffområdet.

5.10   Lærere over 60 år

Overskriften endres slik:

5.10   Seniorpolitiske tiltak

NY 5.10.1 Staten

For å motivere arbeidstakere som har fylt 62 år til å stå lenger i arbeid, og på denne måten bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, kan arbeidsgiver inngå avtale med den enkelte arbeidstaker hvor det kan gis:

-   tjenestefri med lønn en arbeidsdag pr. kalendermåned.

-   et kronetillegg dersom arbeidstaker utsetter sin fratreden til et nærmere avtalt tidspunkt.

AAD vil i samråd med hovedsammenslutningeneutarbeide nærmere retningslinjer.

NY 5.10.2 Skoleverket (tidligere 5.10)

For undervisningspersonale over 60 år reduseres den ukentlige gjennomsnittlige leseplikten i grunnskole og videregående skole med en basisprosent lik 7 %.

Reduksjonen gjennomføres fra skoleårets begynnelse det kalenderår læreren fyller 60 år.

Leseplikten vil innebære en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det totale årsverk.

Den frigjorte tiden benyttes til oppgaver tilknyttet tilrettelegging og oppfølging av undervisning. Arbeidsgiver fastsetter hvilke arbeidsoppgaver som kan løses innenfor den omfordelte arbeidstid.

6.   Avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket

Pkt. 14 A og B.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) erstattes med Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).

7   Varighet

Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2002 og gjelder til og med 30. april 2004.

8   Protokolltilførsler

Nr. 3

Siste setning utgår.

Nr. 4 Utgår

Ny nr. 4:

Det nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som skal utrede alternative finansierings- og beregningsmodeller vedrørende OU-midler samt avsetningen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere formål og anvendelse av de avsatte midler.

Utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. mars 2003. Partene er enige om at ny modell tas opp ved tarifforhandlingene 1. mai 2003.

Ny nr. 5:

Partene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå og vurdere pkt. 2.1 og 2.2.3 i hovedtariffavtalen ut fra dagens praksis ved lokale forhandlinger. Arbeidsgruppen skal ivareta de overordnede prinsipper for lønnsdannelse i staten og hensynet til en omforent lokal lønnspolitikk.

Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 28. februar 2003.

Vedlegg 3 til HTA - Intensjonserklæring om omstilling under trygghet

Endres, jf. vedlegg.

Vedlegg 4 til HTA - Pensjonsgivende variable tillegg

Pkt. III, nr. 3 endres slik:

3.   Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 70 (tak).

Vedlegg 5 til HTA - Prinsipper for arbeid med likestilling i staten

Utgår.

Lønninger for arbeidstakere i staten gjeldende fra 1.mai 2002

Tabell A - FORELØPIG HOVEDLØNNSTABELL

1) Bruttolønn inklusiv avgift på kr 200,- pr år til OU-midler

2) Bruttolønn eksklusiv avgift på kr 200,- pr år til OU-midler

3) Pensjonsinnskuddet beregnes i samsvar med Pensjonsloven §§ 14 og 16, og etter tabellens "bruttolønn pr år"-kolonne. Folketrygdenns grunnbeløp utgjør pr 1.mai 2001 kr 51 360

4) Jf fellesbestemmelsens § 2 nr 3

5) Jf fellesbestemmelsens § 15 nr 1

Forhandlingssteder ved lokale forhandlinger i tariffperioden 2002-2004

Vedlegg 3   Intensjonserklæring om omstilling under trygghet

Intensjonserklæring om omstilling under trygghet

For å lykkes med effektiviseringen av offentlig sektor er det av avgjørende betydning at de ansatte er motivert for, og delaktige i prosessen. Denne regjeringen vil derfor legge til rette for en personalpolitikk som virker stimulerende. Samtidig er det et mål å lette omstilling og overgang både innenfor offentlig sektor og mellom det offentlige, og privat næringsliv. I dette arbeidet er det viktig å hindre utstøting fra arbeidslivet. Ulike virkemidler som stimulerer til fortsatt innsats i aktivt arbeid må tas i bruk, bla ved stimuleringstiltak for frivillig fratreden, gjerne kombinert med kompetanseutvikling som letter overgangen til ny jobb. Ulike former for førtidspensjonering harmoniserer dårlig med intensjonen om et inkluderende". arbeidsliv, og er derfor et virkemiddel som bør vurderes først etter at alle andre tiltak er prøvet.

Regjeringen Harlem Brundtlands intensjonserklæring av 26. mai 1992

I forbindelse med hovedtariffoppgjøret i staten i 1992 ble det fra organisasjonenes side lagt stor vekt på de ansattes trygghet og medvirkning ved omstillinger i statlige virksomheter. På bakgrunn av dette og utfra den positive betydning fornuftig gjennomførte omstillinger vil ha for både samfunn og ansatte, avga Regjeringen følgende intensjonserklæring:

"Regjeringen arbeider for et samfunn som preges av solidaritet, likeverd og trygghet for alle. Den største trusselen mot det samfunn som regjeringen ønsker å skape er arbeidsledigheten. Derfor er en utvikling mot full sysselsetting ett av regjeringens hovedmål. Bedre ressursutnyttelse og økt verdiskapning er av de viktigste virkemidlene for å nå dette målet. Statlige virksomheter i Norge fungerer gjennomgående godt, men regjeringen ser samtidig at det fortsatt er mange uløste samfunnsoppgaver. Det er et økende behov for at statlige virksomheter skal drives mer effektivt og rasjonelt og at de blir mer brukerorienterte. Dette innebærer behov for endret eller ny kompetanse, nye organisasjonsformer, endret prioritering av arbeidsoppgaver, større mobilitet og fleksibilitet m v. Den statlige sektor er inne i en omfattende omstillingsprosess. I denne omstillingsprosessen er organisasjonenes positive medvirkning og innsats avgjørende for de resultater som er oppnådd. Reell medvirkning og medinnflytelse fra arbeidstakernes organisasjoner vil være svært viktig for det videre omstillingsarbeidet. Det er viktig at omstillingsarbeid ikke først og fremst oppfattes som en belastning, men bidrar til å utløse kreativitet og til å gi den enkelte medarbeider nye muligheter og utfordringer. Det er derfor viktig på et tidspunkt å fjerne usikkerhet som kan hindre en vellykket omstilling.

Regjeringen vil satse på å redusere antall arbeidsledige ved bl.a. å bruke mulighetene i offentlig virksomhet til å løse viktige oppgaver og gi arbeid til flere. Regjeringen vil på dette grunnlag søke å unngå at effektiviseringsarbeidet fører en forverring av situasjonen på dagens arbeidsmarked.

Omstillinger bør etter regjeringens oppfatning gjennomføres slik at de tilgodeser både statens krav til effektivisering og arbeidstakernes behov for trygghet. Trygghet oppnås gjennom åpne planprosesser hvor mål og konsekvenser så langt mulig er kjent, samt en forutsigbarhet i forhold til mobilitetskrav. Slik trygghet skapes best gjennom samarbeid i den enkelte virksomhet mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes organisasjoner og ved at informasjon gis på et tidligst mulig tidspunkt i planleggingen og senere gjennom hele prosessen.

Regjeringen mener at det ved omorganiseringer og omstillinger er viktig at de tilsatte

og deres organisasjoner i den enkelte bedrift deltar aktivt i prosessen. En medvirkningsprossess som er lagt opp etter de retningslinjer partene har trukket opp i Hovedavtalen, skaper etter regjeringens mening de mest effektive og vellykkede endringsprosesser.

Dette innebærer bl.a. et klart ansvar for en virksomhetsledelse til, i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene, å utforme omstillingsplaner som stimulerer til fornyelser i virksomheten og begrenser problemene for den enkelte.

I omstillingsplanene må konsekvensene for arbeids- og personalforhold også inngå så langt disse er kjent. Konkrete virkemidler som virksomheten vil ta i bruk for å sikre en positiv omstillingsprosess, vil være en sentral del av planene. Omstilling av statlige virksomheter må gjennomføres slik at virksomheter som har behov for arbeidskraft tilføres denne fra virksomheter som har redusert behov for arbeidskraft. Et viktig ledd i de planer som legges for omstilling av statlige virksomheter vil derfor være å gi arbeidstakere mulighet til kompetanseutvikling slik at de blir kvalifisert til fortsatt arbeid i virksomhet eller til arbeid i annen virksomhet.

Planer for omskolering, videre- og etterutdanning bør derfor rette seg inn mot å kvalifisere arbeidstakere til fortsatt arbeid i virksomheten, arbeid i annen statlig virksomhet og også til arbeid i kommunal eller privat virksomhet.

Regjeringen vil på sin side legge forholdene til rette for positive omstillingsprosesser i den enkelte virksomhet slik at disse kan ta i bruk førtidspensjonering, bruk av stimuleringstiltak for frivillig fratreden, utvidet rett til permisjon ved videre- og etterutdanning samt at virksomhetene får avsett økonomiske midler til kompetanseutvikling".

Det vises for øvrig til nye personalpolitiske retningslinjer for omstilling i staten, "Personalpolitikk ved omstillingsprosesser" av mai 2002.

Vedlegg til protokollen

AAD opplyste under forhandlingene at dersom en arbeidstaker av helemessige årsaker som ikke skyldes sykdom må gå over i lavere lønnet stilling, kan det avtales bibehold av lønn etter reglene i fellesbestemmelsenes § 10 nr. 2. Det kreves dokumentert av lege at arbeidstakeren av helsemessige årsaker ikke kan utføre sine tidligere arbeidsoppgaver og derfor må gå over i annen stilling. Dette vil bli tatt i departementets kommentarer til § 10 nr. 2.