Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement
Arbeidsgiveravdelingen
Dato 2000.06.05
Til Statsforvaltningen og Riksrevisjonen
Gjelder Statens personalhåndbok pkt 4
Under meklingen mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og tjenestemennenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag om ny hovedtariffavtale i staten (HTA) for perioden 1. mai 2000 - 30. april 2002, la Riksmeklingsmannen den 26. mai 2000 frem et forslag som LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund -Stat (YS-S) og Norsk Lærerlag (NL) anbefalte. AAD og Akademikerne godtok forslaget.
LO Stat, AF, YS-S og NL har sendt forslaget ut til avstemming med anbefaling, og vil gi svar innen 26. juni 2000 kl. 12.00.
Det ble ført parallelle separate meklinger mellom AAD og Politiets Fellesforbund (PF), Norges Ingeniørorganisasjon (NITO) og Norges Farmaceutiske Forening (NFF) om ny hovedtariffavtale for perioden 1. mai 2000 - 30. april 2002. Senere den 26. mai 2000 la Riksmeklingsmannen frem et forslag som PF anbefalte. AAD, NITO og NFF godtok forslaget. PF har sendt forslaget ut til avstemming med anbefaling, og vil gi svar innen 26. juni 2000 kl. 12.00.
AAD vil legge meklingsforslagene frem for Stortinget i St. prp. nr 74 (1999-2000).
"Hovedtariffavtalen i staten", trykksak P-0824, vil bli revidert etter at de sentrale forhandlingene pr. 15. juli 2000 er avsluttet.
Det vises til vedlagte kopi av Riksmeklingsmannens møtebok av 26. mai 2000 med to vedlegg fra meklingen mellom AAD og tjenestemennenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag.
Meklingsresultatet innebærer at HTA prolongeres for perioden 1. mai 2000 -30. april 2002 med de endringer som fremgår av Riksmeklingsmannens møtebok med vedlegg.
Nedenfor følger i kronologisk rekkefølge en kort beskrivelse av de viktigste økonomiske elementene i meklingsresultatet og de viktigste realitetsendringene i forhold til HTA for perioden 1. mai 1998 -30. april 2000. Det er også foretatt andre endringer, redigeringer og presiseringer i HTA. Disse er ikke kommentert her, men vil fremgå av Riksmeklingsmannens møtebok med vedlegg. Endringene i avtaleteksten er i møteboken markert med understreking.
Det er gitt et generelt tillegg på hovedlønnstabellen - tabell A -på kr. 5000,- på alle lønnstrinn med virkning fra 1. mai 2000. Tabellen er i tillegg utvidet med 5 lønnstrinn på topp, slik at den nå utgjør 79 lønnstrinnalternativer. Topplønnen på tabell A er økt fra kr.514 000,- til kr. 600 000,-. Se foreløpig hovedlønnstabell i vedlegg nr. 1 til Riksmeklingsmannens møtebok.
Når det gjelder iverksetting vises det til punkt II nedenfor.
Tilleggslønnstabellen -tabell B -er ikke endret.
Etter stortingsbehandlingen av lønnsreguleringen, vil AAD sende ut personalmelding (PM) med ny tabell A -hovedlønnstabell, tabell B -tilleggslønnstabell, tabell C -hjelpetabell for lønnsregning av timebetalt arbeid og tabell T -tabell for trekk i lønn ved kortvarige permisjoner.
Deltidstilsatte omfattes nå av hovedtariffavtalen og har samme rettigheter som heltidstilsatte, dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Særavtalen for deltidstilsatte er bortfalt.
Godskrivingsreglene i HTA pkt. 1.3.2 er i sin helhet overført fellesbestemmelsene §§ 4 og 5.
Det gjennomføres sentrale justeringsforhandlinger mellom partene innenfor en økonomisk ramme på 2,2 % med virkning fra 15. juli 2000. Innenfor denne rammen skal det også forhandles om stillinger på etatsplaner i BA-selskapene som nevnt under HTA pkt. 2.3.3.2. Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon når det gjelder høgskole- og langtidsutdannede, samt skoleverket, skal ivaretas i disse forhandlingene. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en proratafordeling tilsier.
Med virkning fra 1. mai 2001 gis et generelt tillegg på kr. 2 200,- på A-tabellen.
Det gjennomføres sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 % med virkning fra 1. september 2001.
Med virkning fra 1. oktober 2001 føres det lokale forhandlinger innenfor en ramme på 0,5 % av lønnsmassen. I tillegg kommer 0,1 % av lønnsmassen som følge av skifte av arbeidstakere, (resirkulerte midler).
De lokale parter skal gjennomføre lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,75 % med virkning fra 1. september 2000. I tillegg til rammen kommer resirkulerte midler som utgjør 0,1 % fra samme dato. Forhandlingene gjennomføres innen de fastsatte forhandlingssteder, jf. vedlegg nr. 2 til Riksmeklingsmannens møtebok. Det skal i forhandlingene tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole-/langtidsutdannet personell, og at kvinner bør få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier. De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.
Under punkt 2.3.2 er det inntatt et ny litra e) slik: Dersom partene på forhandlingsstedet er enige om det, kan det føres preliminære forhandlinger i departementsområder som ikke er eget forhandlingssted. Resultatet av de preliminære forhandlingene kan ikke iverksettes før godkjenning av partene på forhandlingsstedet foreligger.
Under punkt 2.3.3.1 er det inntatt nytt 4. ledd slik: Ved forhandlingssteder, jf. pkt. 2.3.2, der øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, kan nærmeste overordnet myndighet etter drøftinger med organisasjonene på samme nivå beslutte at forhandlinger om lønnsendring for øverste leder skal foregå på dette nivå. Disse er også parter ved forhandlingene, og ved eventuell tvisteløsning.
I NSB BA og Posten Norge BA (BA-selskapene) skal det føres særskilte lokale forhandlinger om justeringer og normeringer for stillinger under selskapenes etatslønnsplaner, jf. HTA pkt. 2.3.3.2. Det forhandles med virkning fra 1. september 2000 innenfor en økonomisk ramme som fastsettes av de sentrale parter under de sentrale justeringsforhandlinger.
AAD vil i et eget brev til forhandlingsstedene komme tilbake til gjennomføringen av de lokale forhandlingene, herunder den økonomiske rammen for det enkelte forhandlingssted.
Når det gjelder årlige lokale forhandlinger for skoleverket vises det til nytt punkt 2.3.3.3.
Punktet er omarbeidet. Etter ny nr. 2 skal det ved lønnsinnplassering tas hensyn til likelønn.
I ny nr. 3 er det gitt anledning til at arbeidsgiver, ved prøvetidens utløp, eventuelt 6 måneder etter tilsetting i virksomheten, kan vurdere arbeidstakerens lønnsinnplassering på ny innenfor det/de lønnsalternativer i lønnsramme eller lønnsspenn stillingen ble utlyst med.
Særavtalen for deltidstilsatte er nå innarbeidet i fellesbestemmelsene. Deltidstilsatte har samme rettigheter som heltidstilsatte, dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.
Det er i nr. 8 og 9 inntatt generelle definisjoner av samboere og registrerte partnere. Se også punkt 1.1.5.
Tidligere punkt 1.3.2 er i sin helhet overført §§ 3, 4 og 5.
Innplassering av arbeidstakere med høyere akademisk utdanning er endret fra lønnstrinn 29 til lønnstrinn 31 ved tilsetting etter 1. august 2000 i de stillinger som er omfattet av godskrivingsregel nr. 4.
Paragrafen er overført fra tidligere § 5, (stedfortredertjeneste, tidligere § 6, er flyttet til § 12).
I nr. 5 er permisjon uten lønn for å utdanne seg for statstjenesten utvidet til inntil 3 år.
I ny nr. 7 er det fastsatt regler om at den ordinære arbeidstid kan forskyves med minimum1 døgns varsel dersom det er lokal enighet om dette. For den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid skal det betales overtidstillegg.
I ny nr. 8 er det gitt adgang til at det, dersom det er lokal enighet, kan inngås tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 t (10 t etter avtale med tillitsvalgte) pr. dag. Opparbeidet tid ut over ordinær arbeidstid kan gis som fridager, sammenhengende fridager eller sammenhengende fridager i tilknytning til ordinær ferie.
Det er videre åpnet adgang til å etablere forsøksordninger om arbeidstid, jf ny nr. 9.
Dersom partene lokalt er enige, kan det iverksettes forsøksordninger i den enkelte virksomhet som avviker fra bestemmelsene om arbeidstid. Dersom forsøksordningene går ut over hovedtariffavtalens og/eller arbeidsmiljølovens rammer, skal de forelegges AAD og organisasjonene på sentralt nivå til godkjennelse før ordningene trer i kraft. Slike ordninger kan avtales både for grupper av arbeidstakere og for enkeltpersoner.
Reisetid ut over 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som 1/2 tid. Dette innebærer at det for første time ikke gis beregnet tid.
I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Forskudd på 2 måneders lønn er således ikke lenger bare forbeholdt boligkjøp. Som tidligere skal det inngås skriftlig avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om tilbakebetalingen.
Begrensningen for pålagt overtidsarbeid for arbeidstakere som har arbeid av ledende art eller som har en særlig selvstendig stilling endres fra 200 til 250 timer.
Satsene for ordinært arbeid i tiden mellom kl. 0600 og 0700 og mellom kl.1700 og 2000 på dagene mandag til fredag endres fra kr. 8,50,- til kr. 10,00,- pr. time, jf. nr. 3.
Tillegget for lørdags- og søndagsarbeid økes fra kr. 20,00 til kr. 21,00 pr. time, jf. nr. 4.
Behovet for å innføre hjemmevakt er nå blitt drøftingsgjenstand.
Folketrygdens regler om egenmelding legges nå til grunn i sin helhet. Dersom sykdommen ikke dokumenteres med egenmelding eller legeerklæring, kan retten til lønn under sykdom bortfalle.
Bestemmelsen er mer harmonisert med tilsvarende regler i folketrygdloven. Arbeidstakere i staten følger dermed de samme reglene som loven når det gjelder opptjening av lønnede fødsels- og adopsjonspermisjoner, dog slik lønnen beregnes etter § 11.
Vi vil i en egen PM komme med en mer utførlig omtale av endringene i §§ 18 og 19.
Reglene for rett til tjenestefri ved omsorg for syke barn er harmonisert med tilsvarende regler i folketrygdloven, dog slik at det gis full lønn under slikt fravær. Retten til lønn under tjenestefri ved omsorg for livstruende eller svært alvorlig syke/skadete barn under 18 år er fortsatt begrenset til 3 år.
Av Riksmeklingsmannens møtebok, jf. vedlegg 1, fremgår i Særskilte merknader pkt. 3 at AAD har gitt tilsagn om at etterlatte etter arbeidstakere som dør innen 2 år etter overgang til 100 % uførepensjon fra Statens Pensjonskasse, skal utbetales ytelser etter reglene i § 23.
Med arbeidsgivers samtykke gis deltidstilsatte med stillingsprosent på 60 % eller mer av heltidsstilling, rett til å ta ut delvis avtalefestet pensjon (AFP) på linje med heltidstilsatte. Dette innebærer at om man f.eks. har 80 % stilling kan man maksimalt ta ut delvis AFP med inntil 20 %.
Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8 (mot tidligere trinn 6), tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget jf. nr. 2.
Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 62 (mot tidligere trinn 57), jf. nr. 3.
Rammen for boliglån er utvidet fra inntil kr 350 000,- til inntil kr 500 000,-. Lånet gis etter regler fastsatt av AAD.
Det er avsatt 35 mill. kr. for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling. Satsingen skal primært omfatte tiltak som bidrar til:
• effektivisering og tjenesteutvikling,
• utvikling av kompetansereformen i staten,
• tiltak for å nyttiggjøre og videreutvikle seniormedarbeidernes kompetanse for å stimulere til at de står lengre i arbeidslivet,
• økt inntak av lærlinger,
• bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse,
• omstillings- og kompetansetiltak i virksomheter som står overfor omstillinger som medfører betydelige personalmessige endringer.
Partene er enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn til stillinger i statlig sektor. Det er avsatt 2 mill. kr. for å stimulere til bedre nyttiggjøring av den kompetansen arbeidstakere med innvandrerbakgrunn besitter.
Den pågående prosess med etter- og videreutdanningsreformen videreføres.
Partene er blitt enige om å forskuttere innføring av den femte ferieuken. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år opprettholdes, jf. pkt 6 nr. 1.
Innføring av resterende del av den femte ferieuken skal skje slik at to feriedager tas ut i 2001, de øvrige tas ut i 2002, jf. pkt. 6 nr. 4. Når den femte ferieuken er fullt ut innført, skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. Ferieloven § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres til 11,1 % for år 2000 og 12 % for år 2001, jf. pkt. 6 nr. 6.
For arbeidstakere med avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden etter Arbeidsmiljøloven § 47, medfører innføring av avtalefestet ferie en reduksjon på inntil 7,5 timer pr. feriedag. Det forutsettes at lokale arbeidstidsavtaler revideres i samsvar med dette.
Det vil bli sendt ut egen PM som redegjør for hvorledes den avtalefestede ferien skal praktiseres og hvor forholdet til ferieloven omtales.
Det er avtalt særskilt hvorledes ferie for stillinger i skoleverket skal avvikles, jf. pkt. 6 nr. 14 A og B.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) vil i rundskriv redegjøre for bestemmelsene for skoleverket når ferieordningen er innarbeidet i de berørte særavtaler.
Når det gjelder plassering av arbeidstiden gjennom dagen, uken, eller året for å oppnå større fleksibilitet, vises det til adgang om gjennomsnittsberegning av arbeidstid gitt i Arbeidsmiljøloven § 47, jf. fellesbestemmelsene § 7 nr. 1.
De sentrale parter er enige om at rammeavtalen om fleksibel arbeidstid i staten er et egnet virkemiddel for å oppnå økt fleksibilitet. Ved kommende revisjon av avtalen vil partene vurdere hvorledes avtalen kan gjøres ytterligere fleksibel. Nåværende avtale løper ut 31. desember 2000 og skal reforhandles før utløpstiden.
Partene har avtalt å nedsette en partssammensatt intern arbeidsgruppe med representanter fra AAD og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag for å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem. Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 30. november 2001.
Med forbehold om Stortingets samtykke og endelig godkjenning fra organisasjonene kan meklingsresultatet iverksettes.
Vi ber om at det i forbindelse med utbetaling av lønn tas forbehold om at utbetalingen må betraktes som et forskudd, og at det ved eventuelle endringer i meklingsresultatet, kan bli foretatt trekk i forbindelse med senere lønnsutbetaling.
Når det gjelder beregning av feriepenger for år 2000 vises det til redegjørelse i PM 6/00, pkt. IV.
Etter fullmakt
Per Engebretsen
Statens personaldirektør Randi Stensaker
Avdelingsdirektør
Vedlegg
Riksmeklingsmannens møtebok med følgende vedlegg:
1. Foreløpighovedlønnstabell -tabell A -med virkning fra 1. mai 2000
2. Forhandlingssteder
Saksbehandler: Tore Eugen Kvalheim, tlf. 22 24 48 65
i sak:
LO STAT,
AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON,
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND - STAT,
AKADEMIKERNE,
NORSK LÆRERLAG
på den ene side
og
ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET
på den annen side
vedrørende tariffrevisjonen 2000
Den 4., 10., 16., 18., 19., 22., 23., 24., 25. og 26. mai 2000 ble det holdt meklingsmøter i Arbeids- og administrasjonsdepartementets lokaler i Akersgt. 59, Oslo under ledelse av riksmeklingsmann Reidar Webster.
Morten Øye, Berit Tolg,
Odd Jørgen Sørengen, Øystein Gudbrands,
Per Overrein, Åse Akselsen, Peter Andre Moe,
Ole Kristian Mortensen, Ove Dalsheim,
Roar Øvrebø, Turid Lilleheie, Gro Standnes,
Randi Stangeland, Jan Inge Kvistnes,
Arnfinn Nilsen, Clas Aronsen,
Anders Kristoffersen, Randi Løvland,
Tor Arne Solbakken, Gerd Liv Valla,
Sigurd-Øyvind Kambestad
Anders Folkestad, Harald Jesnes,
Hans Erik Pettersen, Per Aahlin,
Ragne Eikrem, Albert Johansen,
Christine Moe Hovind,
Lene Rønning-Arnesen, Odd Karlsen,
Øivind Eriksen, Lars Erik Wærstad,
Knut Arne Henriksen
Britt T.B. Brestrup, Arvid Skåren,
Jan Erik Gulbrandsen, Jan Smidt,
Didrik Coucheron, Arild Kristensen,
Liv Brørby, Edvin Værøy,
Roy Tommy Jensen, Frank Sarnes,
Ann-Mari Wold, Ragnhild S. Folgerø,
Audun Rønningen, Christian Rygh,
Sylvia Bell, Jorunn Diakité, Bjørn Skauge,
Kirsten M. Andersen, Arvid Tønnesen,
Egil H. Eriksen, Bente Å. Rydland
Rolf Jacobsen, Frank Anthun, Odd Håker,
Richard Engen, Per Egeness, Øistein Vollen,
Gry M. Hellberg, Mette-Sofie Kjølsrød,
Ann Torunn Tallaksen, Einar S. Hysing,
Birgitte Brekke, Kjell Hansen, Tom Haraldsen,
Kjell Morten Aune, Anders Prestegarden,
Ragnar Ihle Bøhn, Hege-Merethe Bengtsson,
Rikke C. Ringsrød, Ole Jakob Knudsen,
Jan Olav Aarflot, Torgny Magnusson,
Tove Francke, Anders B. Stenberg
Helga Hjetland, Kari Carlson,
Ole Petter Blindheim, Hans Petter Duerud,
Åse Løvdal, Sven Arne Sørensen,
Lars Johan Bleie, Helge Vreim, Bjørg Haugen,
Wenche Nøst Vågnes
Per Engebretsen, Randi Stensaker,
Svein-Erik Skamo, Grete Jarnæs,
Johannes Eithun, Even Monsrud,
Anne-Gry Rønning Moe,
Hans Atle Gullestad, Tore Kvalheim
Jon Inge Grønningsæter, Sverre Pedersen,
Kari Sandbugten
1. Melding om brudd i forhandlingene fra organisasjonene datert 4. mai 2000.
2. Diverse dokumenter.
Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter.
Riksmeklingsmannen fremla forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken.
Representantene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet meddelte at de godtok forslaget.
Representantene for LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Norsk Lærerlag anbefalte forslaget og sender det ut til avstemning.
Svarfrist ble fastsatt til 26. juni 2000 kl. 12.00.
1. Prinsipper for og gjennomføring av ordning med avtalefestet ferie for stillinger i skoleverket (lønnsplanene 17.150 og 17.165).
1. Innføring av ordningen med avtalefestet ferie betinger tekniske endringer i følgende særavtaler for skoleverket;
• Særavtale for skoleverket om tilpasning til hovedtariffavtalens fellesbestemmelser, ferieloven og avvik fra enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven.
• Særavtale om arbeidstid for undervisningspersonale i skoleverket.
• Særavtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i grunnskolen.
• Særavtale om arbeidstid og ressursbestemmelser for skoleledere i den videregående skolen.
• Særavtale om arbeidstid og leseplikt m.m. i folkehøgskolen.
2. Fra 01.01.2001 settes årsverket til 1702,5 timer, og fra 01.01.2002 settes årsverket til 1687,5 timer i skoleverkets arbeidstidsavtaler.
3. For undervisningspersonale (lønnsplan 17.165) endres årsverksinndelingen ved at tid til for- og etterarbeid m.m. reduseres med 15 timer fra 01.01.2001 og med ytterligere 15 timer fra 01.01.2002. Årsverket for lærere over 60 år reduseres tilsvarende.
4. For skoleledere (lønnsplan 17.150) medfører endringen i nr. 2 at normalarbeidsåret reduseres til 45,4 uker fra 01.01.2001 og ytterligere til 45,0 uker fra 01.01.2002. Pr. 01.01.2002 reduseres det antall dager pr. arbeidsår skoleledere kan avspasere som kompensasjon for møtevirksomhet utenom ordinær arbeidstid i tilknytning til skolens virksomhet fra 10 til 6 dager.
For skoleledere som har undervisningsoppgaver for en del av stillingen sin, skal antallet undervisningstimer opprettholdes.
5. Det avtales nærmere hvordan gjennomføring av ordning med avtalefestet ferie for skoleverket skal skje.
2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge fram for Stortinget et lovforslag som fjerner knekkpunktet i § 14 første ledd i lov om Statens Pensjonskasse.
3. Arbeids- og administrasjonsdepartementet gir tilsagn om at når en arbeidstaker dør innen to år etter overgang til 100 % uførepensjon fra Statens Pensjonskasse, skal de etterlatte ved dødsfall etter 1. mai 2000 utbetales ytelser etter reglene i hovedtariffavtalens § 23 Ytelser ved dødsfall (Gruppelivsforsikring).
Reidar Webster
i sak:
LO STAT,
AKADEMIKERNES FELLESORGANISASJON,
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND - STAT,
AKADEMIKERNE,
NORSK LÆRERLAG
på den ene side
og
ARBEIDS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET
på den annen side
vedrørende tariffrevisjonen 2000
Følgende bestemmelser endres i
Hovedtariffavtalen i staten
1. mai 2000 - 30. april 2002
1.1.1 Parter
Merknad UTGÅR.
1.1.2 Omfang
Nr. 2 endres slik:
Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse. Deltidstilsatte med flere stillingsforhold i staten har likevel samlet sett ikke bedre rettigheter etter hovedtariffavtalen enn tilsatte i heltidsstilling.
1.1.3 Stillinger utenfor hovedtariffavtalen:
Stillinger som partene har tatt ut av hovedtariffavtalen, får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt administrativt.
1.1.5 Samboere (heterofile og homofile) og registrerte partnere
Ordlyden i punktet endres slik:
Registrerte partnere og samboere, jf. fellesbestemmelsenes § 2 nr. 8 og 9, skal få de samme rettigheter som ektefeller etter hovedtariffavtalen, sentrale og lokale særavtaler.
1.2.1 Tabell A - hovedlønnstabell endres som vist, jf. vedlegg 1, med virkning fra 1. mai 2000.
1.3.2 Godskrivingsregler
1.3.2 med samtlige underpunkter UTGÅR.
Godskrivingsreglene er overført til fellesbestemmelsene §§ 4 og 5.
1.3.3 Lønnsplaner
Endres til punkt 1.3.2
1.3.4 Fagarbeider/arbeidsleder
Endres til punkt 1.3.3
1.3.4.1 Fagarbeider
Endres til punkt 1.3.3.1
1.3.4.2 Arbeidsleder
Endres til punkt 1.3.3.2
1.3.4.3 Arbeidslederbegrepet
Endres til punkt 1.3.3.3
1.3.4.4 Tvilsspørsmål
Endres til punkt 1.3.3.4
1.4.1 Endringer i lønnsplasseringer
1.4.1.1 endres slik:
1.4.1.1 Første avtaleår
I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 15. juli 2000 innenfor en økonomisk ramme på 2,2 % pr. dato. Innenfor denne rammen skal det også forhandles om stillinger på etatsplaner i BA-selskapene som nevnt under punkt 2.3.3.2.
Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon hva angår høgskole- og langtidsutdannede samt skoleverket skal ivaretas i disse forhandlingene.
Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier.
1.4.3 endres slik:
1.4.3 Regulering 2. avtaleår
NY ordlyd:
Med virkning fra 1. mai 2001 gis et generelt tillegg på kr 2.200,00 på A-tabellen.
Det avsettes 1,0 % av lønnsmassen til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. september 2001.
Med virkning fra 1. oktober 2001 føres det lokale forhandlinger;
- innenfor en ramme på 0,5 % pr. dato av lønnsmassen og
- innenfor en ramme på 0,1 % pr. dato av lønnsmassen på grunn av skifte av arbeidstakere.
1.4.3.1 Godkjenning
Utgår
1.4.3.2 Tvist
Utgår
2.3.1 Lokal lønnspolitikk
Tilføyes et nytt 3. ledd: (Overført fra 2.3.3.1, 3. ledd, pkt. 4 litra c og 2.3.3.2, 3. ledd, pkt 2 litra c)
De sentrale parter tilrår at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.
2.3.2 Forhandlingssted
c) gis slik ordlyd:
Forhandlingene skal for tariffperioden føres slik vedlegg 2 viser.
d) UTGÅR
e) blir ny litra d)
Ny litra e):
Dersom partene på forhandlingsstedet er enige om det, kan det føres preliminære forhandlinger i departementsområder som ikke er eget forhandlingssted. Resultatet av de preliminære forhandlingene kan ikke iverksettes før godkjenning av partene på forhandlingsstedet foreligger.
2.3.3 Årlige forhandlinger
2.3.3.1. Årlige forhandlinger for staten.
3. ledd endres slik:
Med virkning fra 1. september 2000 er partene enige om:
1) Det forhandles innenfor en ramme på 0,75 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 a).
2) På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3.1 c).
3) Summen av punktene 1 og 2 beregnes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet for det enkelte forhandlingssted og fordeles prorata etter årslønnsmassen for det enkelte forhandlingssted.
4) Det skal tas hensyn til virksomhetenes behov for høgskole-/langtidsutdannet personell.
5) De sentrale parter tilrår at:
a) det under forhandlingene foretas gjennomgang av tillegg gitt etter tilleggslønnstabellen (B-tabellen) med sikte på en løsning innenfor stillingens lønnsalternativ.
b) arbeidstakere og stillinger som får B-tillegg innarbeidet i sin plassering på tabell A gis ikke nye B-tillegg for samme forhold
c) Utgår, er overført til 2.3.1, nytt 3. ledd.
Ny c) (overført fra 4. ledd) Kvinner bør få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier.
4. ledd Utgår, er overført til 4, ny c).
Nytt 4. ledd:
Ved forhandlingssteder, jf. pkt. 2.3.2, der øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, kan nærmest overordnet myndighet etter drøftinger med organisasjonene på samme nivå beslutte at forhandlinger om lønnsendring for øverste leder skal foregå på dette nivå. Disse er også parter ved forhandlingene, og ved eventuell tvisteløsning.
2.3.3.2 Årlige forhandlinger for BA-selskaper
3. ledd endres slik:
Med virkning fra 1. september 2000 og 1. oktober 2001 er partene enige om:
1) Det forhandles innenfor en økonomisk ramme som fastsettes under de sentrale justeringsforhandlinger pr. 15. juli 2000, jf. pkt 1.4.1.1, og pr. 1. september 2001, jf. pkt. 1.4.3.
2) De sentrale parter tilrår at:
a) det under forhandlingene foretas gjennomgang av tillegg gitt etter tilleggslønnstabellen (B-tabellen) med sikte på en løsning innenfor stillingens lønnsalternativ.
b) arbeidstakere og stillinger som får B-tillegg innarbeidet i sin plassering på tabell A gis ikke nye B-tillegg for samme forhold.
c) Utgår, er overført til 2.3.1, nytt 3. ledd.
Ny c) (overført fra litra d) hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, skal ivaretas i disse forhandlingene.
d) Utgår, er overført til ny c).
Nytt pkt 2.3.3.3. Årlige forhandlinger for skoleverket
Det skal føres lokale forhandlinger i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:
a) det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger
b) staten skyter inn midler
c) lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.
Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.
Med virkning fra 1. september 2000 og 1. oktober 2001 er partene enige om:
1) Det forhandles innenfor en ramme på 0,75 % pr. dato av lønnsmassen i år 2000, og innenfor en ramme på 0,5 % pr. dato av lønnsmassen i år 2001, jf. pkt. 2.3.3.3 a).
2) På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen i år 2000 og i år 2001, jf. pkt. 2.3.3.3 c).
3) Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) avklarer med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag om en del av avsetningene under pkt. 1 og 2 skal benyttes til særavtaler. De resterende midlene benyttes til preliminære forhandlinger i den enkelte fylkeskommune/kommune.
4) Preliminære forhandlinger.
Det skal en gang i kalenderåret føres preliminære lokale forhandlinger mellom skoleeierne og organisasjonene dersom betingelsene under pkt. 1 og 2 er oppfylt.
De preliminære lokale forhandlinger føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor den økonomiske ramme som AAD utarbeider.
Følgende virkemidler kan brukes:
a) endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer
b) tilstå tilleggsansiennitet
c) tilstå tillegg etter B-tabellen
d) stillinger kan omgjøres til annen stillingskode.
De preliminære forhandlingene skal være sluttført innen 1. desember det enkelte år, og undertegnet referat skal oversendes KUF innen 15. desember samme år. Ved eventuell uenighet skal partenes standpunkter med begrunnelse framgå av referatet.
Iverksetting.
Resultatet iverksettes etter atgodkjenning av partene i KUF foreligger.
2.3.8. Tilsetting i ledig stilling m.v.
Endres slik:
1. Før utlysning av ledig stilling skal tillitsvalgte for organisasjonene i vedkommende virksomhet/driftsenhet/arbeidsområde orienteres om den lønn stillingen vil bli utlyst med.
De tillitsvalgte kan kreve å få drøfte lønnsplasseringen.
Tillitsvalgte kan innen tre dager kreve at nærmeste overordnede administrative ledd i virksomheten skal avgjøre spørsmålet. Dette skal skje etter at spørsmålet har vært drøftet med tjenestemannsorganisasjonene til de tillitsvalgte som har brakt saken inn til avgjørelse.
2. Ved lønnsplassering tas hensyn til likelønn.
3. Arbeidsgiver kan ved prøvetidens utløp, eventuelt 6 måneder etter tilsetting i virksomheten, vurdere arbeidstakerens lønnsplassering på ny innenfor det/de lønnsalternativer i lønnsramme eller lønnsspenn stillingen ble utlyst med.
Merknad:
For det kommunale-/fylkeskommunale skoleverk gjennomføres orientering/drøfting på virksomhetsnivå.
Del I.
Nytt nr. 3:
Deltidstilsatt arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid (eventuelt gjennomsnittsberegning) kommer inn under fellesbestemmelsene på samme måte som arbeidstakere i heltidsstilling dersom ikke annet fremgår av den enkelte bestemmelse.
Nr. 1 endres slik:
Lønn omfatter stillingens lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser dersom ikke annet er avtalt, jf. f.eks. § 11 nr. 1. Deltidstilsattes lønn utregnes i forhold til vedkommendes deltidsprosent.
Nr. 5 endres slik:
Tjenesteansiennitet er:
- Tjenestetid som opparbeides i stilling(er).
- Eventuell tidligere annen tjeneste som godskrives etter reglene i § 5.
- Tilleggsansiennitet som gis etter reglene i nr. 6.
- Permisjoner etter § 6, jf. § 4 nr. 3.
Nr. 8 endres slik:
Som registrerte partnere regnes to homofile personer av samme kjønn som har latt sitt partnerskap registrere etter lov om registrert partnerskap.
Nr. 9 endres slik:
Som samboere regnes:
- to personer som har levd sammen i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de har hatt samme bolig de siste to årene, eller
- to personer med felles barn og felles bolig.
Jf. for øvrig § 6-1 i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet kan i helt spesielle tilfeller gjøre unntak fra vilkårene.
Nytt nr. 10:
Med deltidstilsatt forstås arbeidstaker med en normal arbeidstid beregnet på ukentlig basis eller etter en gjennomsnittsberegning etter arbeidsmiljølovens regler som er kortere enn arbeidstiden for arbeidstakere i tilsvarende heltidsstilling.
Endres slik:
1. Ved tiltredelse foretas innplassering på lønnsplanen for vedkommende yrkesgruppe.
Ny nr. 2 (tidligere § 4 nr. 8):
2. Opprykk skjer etter de regler som er fastsatt for den enkelte lønnsplan.
Tidligere nr. 2 blir nr. 3:
3. Stillingskode, stillingsbetegnelse og lønnsramme/lønnsspenn skal benyttes.
Ny nr. 4 (tidligere nr. 1, 2. punktum):
4. Ved avansement innen samme virksomhet fra direkte plassert stilling til stilling med minst samme topplønn på grunnstigen, beholdes tidligere lønn som en personlig ordning.
1. Tjenesteansiennitet fastsettes ved tiltredelse.
2. Tjenesteansienniteten regnes tidligst fra fylte 18 år. Utgangspunktet for beregning av tjenesteansiennitet er den 1. i den måned vedkommende tiltrer.
Ny nr. 3 (tidligere § 4 nr. 3, 3. punktum):
3. Arbeidstaker som ved tidligere tilsetting i det statlige tariffområdet fikk medregnet permisjoner etter § 6 i tjenesteansienniteten, vil ved ny tilsetting etter 1. mai 1996 få medregnet disse permisjonene i tjenesteansienniteten.
Ny nr. 4 (tidligere nr. 3, 2. punktum):
4. Tilleggsansiennitet kan gis som beskrevet i § 2 nr. 6.
Nr. 7 blir nr. 5, og endres slik:
5. Tilleggsansiennitet, jf. § 2 nr. 6, faller bort ved overgang til annen stilling.
Nr. 6 endres slik:
Dersom ikke annet er bestemt beholdes tjenesteansienniteten ved overgang innen 2 måneder fra en stilling til en annen i det statlige tariffområdet. Dette gjelder også ved overgang fra deltidsstilling til heltidsstilling i det statlige tariffområdet.
Nr. 7 og 8 UTGÅR (er overført til hhv nr. 5 og § 3 nr. 2).
Overført fra § 4 nr. 3, 1 punktum, og endret slik:
Tidligere tjeneste godskrives i tjenesteansienniteten etter de regler som er fastsatt i lønnsplanen og i paragrafen her.
Ny:
A. Generelle regler:
Tidligere § 4 nr. 4 blir nr. 1:
1. Ved tilsetting etter 1. mai 1992 godskrives all militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og siviltjeneste i tjenesteansienniteten fullt ut.
Tidligere § 4 nr. 5, 1. punktum blir nr. 2:
2. Ved tilsetting etter 1. mai 1990 godskrives alt omsorgsarbeid i hjemmet når det har betydning for arbeidet.
Tidligere § 4 nr. 5, 2. punktum blir nr. 3:
3. Ved tilsetting etter 1. mai 1998 godskrives omsorgsarbeid med inntil 3 års tjenesteansiennitet.
Ny:
B. Spesielle regler:
Stillingene vil i tillegg til de generelle regler i litra A kunne omfattes av en eller flere av de regler som er nevnt nedenfor. Det fremgår av den enkelte lønnsplan hvilke regler som eventuelt gjelder.
1. Ved tilsetting godskrives all tidligere yrkespraksis, herunder omsorgstjeneste i hjemmet.
2. Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat praksis av betydning for arbeidet.
3. Ved tilsetting godskrives all offentlig tjeneste fullt ut, likeså privat praksis etter endt utdanning.
4. Ved tilsetting innplasseres de med høyere akademisk utdanning på ltr. 29,ved tilsetting etter 1. august 2000 i ltr. 31, og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet. Den tjenesteansiennitet arbeidstakeren eventuelt har krav på etter andre godskrivingsregler kommer i tillegg. Ved direkte overgang til annen stilling i det statlige tariffområdet beholdes inntil 6 år av den fiktive tjenesteansienniteten dersom ikke annet blir avtalt.
5. Ved tilsetting godskrives arbeid i hjemmet med inntil 6 år.
6. Ved tilsetting godskrives ett år av utdanningstiden i tjenesteansienniteten.
Permisjon uten lønn for å utdanne seg for statstjenesten med inntil 3 år.
UTGÅR.
Teksten overføres til § 12, som ny nr. 1.
Nr. 5 endres slik:
Deltidsarbeid kan gjennomføres etter avtale mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Nr. 6 flyttes til ny nr. 10.
Nr. 7 flyttes til nr. 6.
Ny nr. 7 gis slik ordlyd:
Når det oppstår ekstraordinære forhold, kan den ordinære arbeidstid forskyves med minimum 1 døgns forhåndsvarsel. Ordningen forutsetter lokal enighet og opphører så snart det ekstraordinære forholdet ikke lenger er til stede.
For den del av den forskjøvede tid som faller 1 time eller mer utenom vedkommendes ordinære arbeidstid, betales det et tillegg svarende til overtidstillegget (50 %) for den del av den forskjøvede tid som faller før kl. 2000, og et tillegg svarende til forhøyet overtidstillegg (100 %) for den del av den forskjøvede tid som faller mellom kl. 2000 og kl. 0600, og på lørdager, søn- og helgedager.
Ny nr. 8 gis slik ordlyd:
I virksomheter/etater hvor forholdene ligger til rette for det, kan det inngås en tidsbegrenset avtale om arbeidstid på inntil 9 timer pr. dag (inntil 10 timer etter avtale med tillitsvalgte). Avtalen forutsetter enighet, og inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte.Opparbeidet tid utover ordinær arbeidstid kan gis som
a) enkeltfridager
b) sammenhengende fridager
c) sammenhengende fridager i tilknytning til ordinær ferie.
Avtaler inngått mellom partene går foran avtaler inngått mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
Ny nr. 9:
Dersom partene lokalt er enige, kan det iverksettes forsøksordninger i den enkelte virksomhet som avviker fra bestemmelsene om arbeidstid. Dersom forsøksordningene går utover hovedtariffavtalens og/eller arbeidsmiljølovens rammer, skal de forelegges Arbeids- og administrasjonsdepartementet og organisasjonene på sentralt nivå til godkjennelse før ordningene trer i kraft.
Slike forsøksordninger kan avtales både for grupper av arbeidstakere og for enkeltpersoner.
Ny nr. 10 gis slik ordlyd:(Overført fra nr. 6.)
Når arbeidet utføres til forskjellige tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser den enkelte arbeidstakers arbeids- og fritid. Ved oppsetting av arbeidsplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne. Det kan føres lokale forhandlinger om tilpasning av bestemmelsene til forholdene i den enkelte etat, for eksempel i tilfelle hvor det er behov for ikke-periodiske arbeidsplaner eller ved mer ujevn bruk av nattarbeid.
Nr. 1 b) endres slik:
Reisetid utover 1 time utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som 1/2 tid.
Nr. 5 gis slik ordlyd:
I særskilte tilfeller kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønn utbetalt på forskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
Nr. 3 Nåværende tekst UTGÅR, og erstattes med:
Arbeidstaker som på grunn av omorganisering går over i lavere stilling i annen virksomhet, kan beholde inntil sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning dersom avgivende og/eller mottakende virksomhet vil betale lønnsdifferansen.
Nytt nr. 6:
Deltidstilsatte har samme rettigheter som arbeidstakere på heltid etter denne paragraf, dog slik at lønnen som beholdes fastsettes forholdsmessig etter tidligere stillingsprosent.
Nr. 1 endres slik:
Med lønn etter § 18 nr. 1, 2 og 3, § 19, § 20, § 22 og § 24 nr. 3 menes lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser, jf. § 2 nr. 1, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan. Deltidstilsatte utbetales forholdsmessig lønn.
Arbeidstakeren skal utbetales den lønn vedkommende til enhver tid har krav på i sitt tilsettingsforhold. Dersom en deltidstilsatt arbeidstaker får endret sin stillingsprosent i 1 måned eller mer, skal den endrede stillingsprosenten legges til grunn ved utbetaling av lønn så lenge endringen skal vare.
Ny nr. 1 (overført fra § 6):
1. Er en arbeidstaker tjenestefri for et begrenset tidsrom, plikter en annen arbeidstaker i samme tjenestegren å overta vedkommendes tjenesteplikter.
Nr. 1 blir ny nr. 2.
Nr. 2 blir ny nr. 3.
Nr. 3 blir ny nr. 4.
Nr. 4 c) siste punktum endres slik:
I slike tilfeller kan det utbetales overtidsgodtgjøring for inntil 250 timer i kalenderåret.
Nytt nr. 5:
For deltidstilsatte regnes pålagt arbeid utover den fastsatte deltid som merarbeid, og godtgjøres med ordinær timebetaling. For pålagt arbeid utover den alminnelige arbeidstid pr. dag eller pr. uke for tilsvarende heltidsstilling, utbetales overtidsgodtgjøring etter nr. 2 eventuelt at det avtales avspasering i samsvar med nr. 3.
Nr. 4 nytt tredje ledd:
Deltidstilsatte kan ikke utbetales forhøyet overtidsgodtgjørelse etter bestemmelsene her før vilkårene for utbetaling av overtidsgodtgjørelse etter § 13 nr. 5 er oppfylt.
Nr. 3 endres slik:
For ordinært arbeid i tiden mellom kl. 0600 og kl. 0700 og mellom kl. 1700 og kl. 2000 på dagene mandag til fredag utbetales kr. 10,00 pr. arbeidet time.
Nr. 4, første punktum endres slik:
Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på kr. 21,00 pr. arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl. 0000 til søndag kl. 2400.
Nr. 1 tilføyes et nytt siste ledd med følgende ordlyd:
Behovet for å innføre hjemmevakt drøftes med organisasjonene.
Nr. 2 UTGÅR
Nr. 3 blir nr. 2
Nr. 4 blir nr. 3
Nr. 5 blir nr. 4
Nr. 6 blir nr. 5
Nr. 7 blir nr. 6
Nr. 1 endres slik:
En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten. Når arbeidstakeren har hattlønn under sykdom i til sammen 49 uker og 5 kalenderdager i de siste 3 årene, opphører retten tillønn under sykdom.
En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden vedkommende sist fikk lønn under sykdom, har på ny rett til lønn under sykdom etter reglene i første ledd.
Nr. 4 endres slik:
Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Egenmelding kan nyttes etter reglene i folketrygdlovens §§ 8-23 til 8-27.
Nytt nr. 5:
5.Retten til lønn under sykdomkanbortfalle dersom fraværet ikke blir tilfredsstillende dokumentert. Tilfredsstillende dokumentasjon er egenmelding/legeerklæring, jf. folketrygdlovens § 8-7.
Gis slik ordlyd:
§ 19 Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming.
1. Svangerskaps- og fødselspermisjon med lønn.
Arbeidstaker som har rett til svangerskapspenger eller fødselspenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.
2. Adopsjonspermisjon med lønn.
Arbeidstaker som har rett til adopsjonspenger etter reglene i lov om folketrygd, utbetales full eller forholdsmessig lønn etter § 11 i permisjonstiden.
3. Omsorgspermisjon med lønn i forbindelse med fødsel.
Arbeidstaker har rett til 2 ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen etter reglene i arbeidsmiljølovens § 31 nr. 2 og 5.
Første uke av permisjonen gis med full eller forholdsmessig lønn etter § 11. Andre uke av permisjonen gis med full eller forholdsmessig lønn etter § 11 innenfor rammen av § 22 Velferdspermisjon.
4. Amming.
En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil to timer pr. dag. En arbeidstaker som arbeider mellom 2/3 og hel dag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med full lønn etter § 11 i inntil én time pr. dag. Arbeidstakere som arbeider mindre enn 2/3 dag og som ammer sitt barn, har rett til tjenestefri uten lønn etter reglene i arbeidsmiljølovens § 33.
5. Varsel
En arbeidstaker som gjør bruk av retten til permisjon etter denne paragraf skal varsle arbeidsgiveren snarest mulig og senest innen de frister som fremgår av arbeidsmiljølovens § 31 nr. 6.
Nr. 2 endres slik:
For kronisk syke eller funksjonshemmede barn under 18 år utvides retten til permisjon med lønn etter nr. 1 til henholdsvis 20 og 40 dager etter reglene i lov om folketrygd § 9-6.
Nr. 3 endres slik:
Arbeidstakere som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har til sammen rett til tjenestefri med full lønn i inntil 3 år for det enkelte barn. Vilkårene for slik tjenestefri følger reglene i arbeidsmiljøloven § 33 A og folketrygdlovens kapittel 9.
Nytt nr. 4:
Arbeidstaker som har omsorg for langvarig syke barn eller funksjonshemmede barn har innenfor tidsrammene etter nr. 3 i paragrafen her rett til tjenestefri med lønn dersom vedkommende må delta i kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle barnet, jf. lov om folketrygd §§ 9-13 til 9-16. Det samme gjelder ved deltakelse på foreldrekurs ved godkjente offentlige kompetansesentra.
Nr. 4 blir nr. 5.
Nytt nr. 6 (tidligere § 19 nr. 7)
Forutsatt rett til tjenestefri med lønn etter § 19 nr. 1 eller § 19 nr. 2, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefri uten lønn, likevel slik at de samlet har krav på ett års permisjon uten lønn for hvert barn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.
Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til tidskonto, skal den del av tidskontoperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til tjenestefri med full lønn eller 80 % lønn etter § 19 nr. 1 og § 19 nr. 2 gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til tjenestefri uten lønn etter denne bestemmelse.
Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid, eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.
Farens rett etter § 19 nr. 3 kommer i tillegg.
Nr. 2 endres slik:
Når en arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik
(G=grunnbeløpet i folketrygden):
50 år og under 10,0 G
51 år 9,5 G
52 år 9,0 G
53 år 8,5 G
54 år 8,0 G
55 år 7,5 G
56 år 7,0 G
57 år 6,5 G
58 år 6,0 G
59 år 5,5 G
60 år og over 5,0 G
Beløpene beregnes etter alder på dødsfallstidspunktet og G på oppgjørstidspunktet.
Nr. 4 endres slik:
Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon etter § 20 nr. 6 - og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
Nr. 5.
Første ledd endres slik:
Engangsbeløpet utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
A. Ektefelle, registrert partner, jf. § 2 nr. 8, eller samboer, jf. § 2 nr. 9 (se dog bokstav B)
B. Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller samboer, jf. bokstav A.
C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Annet punktum FLYTTES til ny nr. 7.
Siste ledd FLYTTES til NY nr. 6 og endres slik:
6. Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt i nr. 5 ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.
NY nr. 7 (flyttet fra nr. 5 C, annet punktum):
7. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.
NY nr. 8:
Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter heltidstilsatte og deltidstilsatte arbeidstakere utbetales samme engangsbeløp etter denne bestemmelsen. Etterlatte, eventuelt dødsboet, etter arbeidstakere med flere stillingsforhold i staten, utbetales likevel ikke mer enn ett fullt engangsbeløp, jf. henholdsvis § 23 nr. 2, 5 og 6.
Nr. 6 endres slik:
Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
A. Ektefelle, registrert partner, jf. § 2 nr. 8, eller samboer, jf. § 2 nr. 9 (se dog bokstav B)
B. Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller samboer, jf. bokstav A.
C. Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.
Nr. 10 nytt annet ledd:
Med virkning fra 1. november 1998 er deltidstilsatte omfattet av bestemmelsene her på lik linje med tilsatte i heltidsstilling. Dette innebærer at ved yrkesskade eller yrkessykdom som anses som yrkesskade konstatert 1. november 1998 eller senere utbetales deltidstilsatte erstatning etter de samme regler som for heltidstilsatte. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt, følges de regler som gjaldt for deltidstilsatte på det tidspunkt.
Nr. 11 nytt annet ledd:
Deltidstilsatte med flere stillingsforhold i staten eller deres etterlatte, utbetales ikke mer enn den tilsvarende utbetaling til tilsatte i heltidsstilling eller deres etterlatte.
Nytt annet ledd:
Deltidstilsatte gis rett til å ta ut avtalefestet pensjon etter bestemmelsene i punktet her.
4.2.3 Avkortningsregler
Endres slik:
1. Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt etter uttak av AFP, som overstiger 1 G på årsbasis fastsettes pensjonen slik:
AFP-pensjonen reduseres med 50 % av den inntekt som overstiger grunnbeløpet. Summen av pensjon og inntekt kan ikke overstige tidligere pensjonsgivende inntekt. AFP-tillegget skal deretter reduseres forholdsmessig.
2. AFP-pensjonisterfår redusert pensjonen ved annen inntekt i samsvar med reglene i lov 23. desember 1988 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon § 2, første ledd litra d og tilhørende forskrifter.
Pkt 4.2.4 Delpensjon
Endres slik:
Med arbeidsgivers samtykke kan arbeidstakere med stillingsprosent 60 % eller mer av heltidsstilling ta ut delpensjon slik at arbeidstakeren kan trappe ned sin yrkesaktivitet med inntil 40 % reduksjon i forhold til heltidsstilling (100 %).
Endres slik:
Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 500.000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Litra a) første ledd, siste punktum UTGÅR. For øvrig endres a) og b) slik:
a) Det avsettes 35 millioner kroner for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens behov. Satsingen skal primært omfatte tiltak som bidrar til effektivisering og tjenesteutvikling, utvikling av kompetansereformen i staten, tiltak for å nyttiggjøre og videreutvikle seniormedarbeidernes kompetanse i virksomheten for å stimulere til at de står lengre i arbeidslivet, økt inntak av lærlinger, bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse, samt omstillings- og kompetansetiltak i virksomheter som står overfor omstillinger som medfører betydelige personalmessige endringer.
Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag revidere gjeldende regler for ordningen.
b) Partene er enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor.
Partenes målsetting er å fremme rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn, slik at staten kan nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse som personer med innvandrerbakgrunn representerer.
Det avsettes 2 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i statlig sektor.
Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag fastsette retningslinjer for avsetningen.
Kompetanse er viktig for den videre utviklingen av næringsliv og offentlig sektor, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert kompetanse er nødvendig for styrket konkurranseevne og tjenesteyting, og for den enkeltes muligheter. Derfor ser staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag på en etter- og videreutdanningsreform som avgjørende viktig i denne utviklingen.
Et koordinert nasjonalt kompetanseløft er nødvendig for å sette Norge i stand til å møte de utfordringer og muligheter fremtidens kompetansesamfunn medfører. Partene vil bidra til livslang læring, som er en forutsetning for verdiskapning og høy sysselsetting i årene fremover. Dette skal skje gjennom at den enkelte gis lovfestet permisjonsrett og muligheter til kompetanseutvikling.
Staten forvalter store verdier og sentrale samfunnsoppgaver. Staten står overfor en stadig raskere endrings- og omstillingstakt, økte krav fra borgerne til tjenesteyting og skjerpede faglige krav. Lærerne er viktige i denne reformen både fordi de utgjør en stor gruppe arbeidstakere og fordi pedagogisk personale vil være sentrale i gjennomføringen. Partene viser til at det offentlige utdanningssystemet gis mulighet til å forberede og følge opp den store utfordringen som ligger i etter- og videreutdanningsreformen.
Partene er enige om at det er behov for en planmessig satsing på å øke kompetansen, for å sikre en styrbar, effektiv og publikumsrettet stat, og for at den enkelte skal kunne utvikle sin kompetanse. Den enkelte må også selv ta ansvar for vedlikehold og utvikling av egen kompetanse.
Partene vil derfor legge forholdene til rette for en styrket kompetanseutvikling, som skal bidra til å styrke statlige virksomheter og gi den enkelte muligheter til å kunne fornye kunnskap gjennom yrkeskarrieren. Dette vil bl.a. skje ved at den enkelte gis minst like gode rettigheter og vilkår til etter- og videreutdanning som i arbeidslivet for øvrig.
5.7.1 Grunnlaget for det videre arbeidet med etter- og videreutdanningsreformen
Endres slik:
Under tariffoppgjøret 1999 har partene i arbeidslivet sammen med regjeringen lagt det nødvendige grunnlaget for det videre arbeid med et nytt system for etter- og videreutdanning.
De sentrale partene i det statlige tariffområdet erkjenner at det er den pågående prosessen som vil avgjøre om de mulighetene som nå er skapt kan føre til realiseringen av den reform av etter- og videreutdanning som partene nå ser konturene av, og som arbeidslivet er tjent med. Det er viktig at rammebetingelsene ivaretar det statlige tariffområdets særegenheter.
Det er partenes forutsetning at det videre arbeidet med EVU-reformen ikke forringer eksisterende ordninger.
5.7.2 endres slik:
5.7.2 Oppgaver og tiltak.
Utviklingen av et nasjonalt system for etter- og videreutdanning, med arbeidsplassen som hovedarena for læring, stiller store krav til partene. Det er bare mulig å bygge opp et slikt nasjonalt system dersom alle deler av EVU-reformen bygger på gjennomgående og felles systemkrav og standarder. Det er særlig viktig at slike felles kriterier omfatter blant annet dokumentasjon og anerkjennelse av realkompetanse. De må også omfatte selve opplæringstilbudet.
Regjeringen er innstilt på å foreslå bevilgninger til delfinansiering av kompetanseutviklingsprogrammer med om lag 400 mill kroner over en periode på 2-3 år. Stortinget har bevilget 50 millioner kroner for inneværende år. Dette forutsetter en egenandel fra de deltakende virksomhetene, jf. Hovedavtalens § 40.2. Partene i arbeidslivet er med i styringen og planleggingen av ordningen.
Partene i det statlige tariffområdet vil i denne forbindelse understreke utfordringene når det gjelder skoleverkets spesielle situasjon, jf. bl.a. tilpasningsavtale av Hovedavtalen til skoleverket § 2.1.
Partene har iverksatt et arbeid for å utvikle de konkrete rammebetingelsene. Arbeidet vil også bli rettet inn mot kompetanseutviklingsprogrammene som er skissert i brevet av 10.04.99 fra statsministeren. I dette arbeidet vil innstilling av 15.03.99 fra et partssammensatt utvalg "Ny Giv -Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning"inngå som et grunnlagsdokument.
Aktuelle tiltak kan være:
- vurdere prosjekter for det statlige tariffområdet
- vurdere innretning av den individuelle lovfestede permisjonsretten til EVU
- stimulere til at statlige virksomheter lærer av hverandres erfaringer med planlegging og kartlegging av kompetanse og gjennomføring av kompetansetiltak, og at det skjer et regionalt samarbeid om dette
- vurdere å ta initiativ til kompetansekonferanser
Partene er kjent med at det i både privat og offentlig sektor er igangsatt prosjekter som både tar vare på individuelle behov og utnytter de mulighetene som ligger i lokal forankring og virksomheten som læringsarena. Partene vil innhente de erfaringene som foreligger for å kunne vurdere tiltak som tar disse mulighetene i bruk.
Partene erkjenner at det er behov for å styrke aktivitetene i virksomhetene knyttet til Hovedavtalens kap. 6. Det er også behov for at dette arbeidet kan utnyttes i forhold til etter- og videreutdanningsreformen.
5.7.3 Prosessen videre
Endres slik:
Støtte til livsopphold under utdanningspermisjon
Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved den lovbestemmelse som ble vedtatt av Stortinget høsten 1999, jf. ny § 33 i arbeidsmiljøloven. Når en arbeidstaker benytter retten, vil økonomisk bidrag til utdanningspermisjon i utgangspunktet dekkes av lånekassen.
Arntsen-utvalget har lagt viktige prinsipper både for EVU-reformen og for rammene i lønnsoppgjørene i årene fremover. Staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag er enige om disse prinsippene; blant annet at gjennomføringen av tiltak i forbindelse med EVU-reformen vil være avhengig av en økonomisk utvikling som sikrer landets konkurranseevne og den fremtidige sysselsetting, samt at lønnsveksten kommer ned på linje med våre handelspartnere.
Partene er kjent med at det vil bli igangsatt et utredningsarbeid med sikte på å etablere en eventuell ordning for støtte til livsopphold under utdanningspermisjon, som gjelder hele arbeidslivet. Partene vil bidra til dette arbeidet.
Arbeidsgivers ansvar for finansieringen faller bort dersom forutsetningene som nevnt overfor ikke oppfylles.
Partene er enige om å fortsette det felles arbeidet gjennom den eksisterende partssammensatte arbeidsgruppen.
Endres slik:
Partene kan innen 1. februar 2001 bli enige om at hovedtariffavtalen opphører å gjelde, senest fra 30. april 2001, for virksomheter som har gått ut eller i nærmeste framtid vil gå ut av det statlige tariffområdet.
Innledning
Det er en viktig oppgave for partene å bidra til en sterk, effektiv og omstillingsdyktig offentlig sektor. Ved innføring av den avtalefestede ferien er det derfor en klar forutsetning at offentlige virksomheter gis muligheter til å oppveie de ulempene dette kan medføre med større fleksibilitet, slik at tjenesteproduksjonen og servicetilbudet til publikum opprettholdes. Arbeidstakerne vil også på sin side ha forskjellige behov for avvikende arbeidstidsordninger begrunnet i ulike livsfaser, arbeids- og bosituasjoner m.m. Økt fleksibilitet sammen med den avtalefestede femte ferieuken vil kunne bidra til mindre sykefravær og økt produktivitet.
1. Partene er enige om å forskuttere den femte ferieuken, jf. ferieloven § 15, slik at ferie etter ferieloven og avtalefestet ferie til sammen utgjør 30 virkedager. Av dette utgjør den avtalefestede ferien 5 virkedager. Ekstraferie på 6 virkedager for arbeidstakere over 60 år opprettholdes, jf. ferieloven § 5 nr. 1 og 2.
2. Når den avtalefestede ferie er fullt ut innført, kan arbeidstaker kreve fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4, i tillegg til de lovfestede 25 virkedager, jf. ferieloven § 5 nr. 1. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
3. Dersom det blir besluttet å innføre den resterende del av den femte ferieuken som en alminnelig ordning, jf. ferieloven § 15, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen.
4. Innføring av den resterende del av den femte ferieuken skal skje slik at to feriedager tas ut i 2001, de øvrige tas ut i 2002.
5. Feriepenger for den resterende del av den femte ferieuken beregnes og utbetales i samsvar med inngått avtale mellom de sentrale parter.
6. Når den femte ferieuken er fullt ut innført skal den alminnelige prosentsats for feriepenger være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2 og 3. Økningen foretas ved at prosentsatsen for opptjeningsåret endres slik:
- For år 2000 settes prosentsatsen til 11,1
- For år 2001 settes prosentsatsen til 12,0
Dersom det blir besluttet å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at de ovennevnte prosentsatser for opptjeningsåret legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
7. Arbeidsgiver fastsetter tidspunktet for den avtalefestede ferien etter drøftinger med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker samtidig med fastsettelsen av den ordinære ferien. Arbeidstaker kan kreve å få underretning om fastsettelse av den avtalefestede del av ferien tidligst mulig og senest to måneder før avviklingen, med mindre særlige grunner er til hinder for dette, jf. ferieloven § 6 nr. 2.
8. Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter denne bestemmelse uavhengig av opptjening av feriepenger.
9. Dersom driften helt eller delvis innstilles i forbindelse med ferieavvikling, kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie av samme lengde uavhengig av opptjeningen av feriepenger.
10. Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret, jf. ferieloven § 7 nr. 2, og på en slik måte at 1 ukes sammenhengende ferie oppnås. De sentrale parter vil oppfordre lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte til å plassere den avtalefestede ferien slik at kravet til effektiv tjenesteproduksjon og et godt servicetilbud til publikum blir ivaretatt, for eksempel ved at avtalefestet ferie tas i forbindelse med Kristi Himmelfartsdag, påske, jule- og nyttårshelgen.
11. Ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte, kan den avtalefestede ferien overføres helt eller delvis til neste ferieår.
12. For skiftarbeidere tilpasses den avtalefestede ferien lokalt, slik at dette etter full gjennomføring utgjør 4 arbeidede skift.
13. For grupper av arbeidstakere hvor ferie etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle virksomheter avtales nærmere mellom partene.
14. Ordningen med avtalefestet ferie for stillinger i skoleverket skal gjennomføres på følgende måte:
A. De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger i skoleverket øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke foregår undervisning. Ordningen innarbeides i relevante særavtaler mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) og organisasjonene. Det fremgår av særskilt merknad i Riksmeklingsmannens møtebok hvordan den tekniske tilpasning skal gjennomføres.
B. Tilpasningsarbeidet med de enkelte særavtalene skjer i KUF.
Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2000 og gjelder til og med 30. april 2002.
Nr. 1 UTGÅR
Nr. 2 blir nr. 1 og endres slik:
For undervisningspersonalet i skoleverket inngås det tilpasningsavtale til fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen for tariffperioden der dette er nødvendig på grunn av skoleverkets egenart.
Nr. 3, 4, 5 og 6 UTGÅR
Ny nr. 2:
Det er adgang til å gjennomsnittsberegne arbeidstiden etter reglene i arbeidsmiljølovens § 47, jf. fellesbestemmelsenes § 7 nr. 1, når det gjelder plassering av arbeidstiden gjennom dagen, uken eller året.
Gjennomsnittsberegning kan være hensiktsmessig dersom det ut fra virksomheten eller brukernes behov eller ut fra abeidstakernes individuelle behov med hensyn til fritid, omsorg m.v., er ønskelig med en mer fleksibel plassering av arbeidstiden.
Ny nr 3:
De sentrale parter er enige om at rammeavtalen om fleksibel arbeidstid i staten er et egnet virkemiddel for å oppnå økt fleksibilitet. De sentrale parter vil ved kommende revisjon vurdere hvordan avtalen kan gjøres mer fleksibel både for arbeidstakerne og arbeidsgiverne ved f.eks. å utvide rammene for plassering av den indre og ytre arbeidstiden, samt vurdere om avtalen også kan omfatte flere grupper arbeidstakere som i dag ikke er omfattet.
Ny nr. 4:
Med utgangspunkt i det inntektspolitiske samarbeidet, statens behov for omstilling og den økende konkurransen om arbeidskraften i arbeidslivet, er partene enige om å nedsette en partssammensatt intern arbeidsgruppe for å gjennomgå statens lønns- og forhandlingssystem.
Arbeidsgruppen skal på fritt grunnlag evaluere og drøfte forslag om endringer i statens lønns- og forhandlingssystem.
Arbeidsgruppen skal bestå av representanter fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og 2 representanter fra hver av hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag. Under behandlingen av spesielle temaer kan representantene la seg bistå av rådgiver.
Arbeidsgruppen skal avgi innstilling innen 30. november 2001.
Nr. 2 endres slik:
Dersom summen av de samlede variable tillegg utgjør et kronebeløp mindre enn B-tabellens trinn 8, tas de ikke med i pensjonsgrunnlaget (gulv).
Nr. 3 endres slik:
Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 62, (tak).
Lønns-
trinn | Lønnstabell
30 apr 99 | Ny tabell pr
01 mai 00 | Tillegg
|
| 1 | 146 300 | 151 300 | 5 000 |
| 2 | 148 700 | 153 700 | 5 000 |
| 3 | 151 100 | 156 100 | 5 000 |
| 4 | 153 500 | 158 500 | 5 000 |
| 5 | 155 900 | 160 900 | 5 000 |
| 6 | 158 300 | 163 300 | 5 000 |
| 7 | 160 700 | 165 700 | 5 000 |
| 8 | 163 100 | 168 100 | 5 000 |
| 9 | 165 500 | 170 500 | 5 000 |
| 10 | 167 900 | 172 900 | 5 000 |
| 11 | 170 300 | 175 300 | 5 000 |
| 12 | 172 700 | 177 700 | 5 000 |
| 13 | 175 100 | 180 100 | 5 000 |
| 14 | 177 700 | 182 700 | 5 000 |
| 15 | 180 700 | 185 700 | 5 000 |
| 16 | 184 000 | 189 000 | 5 000 |
| 17 | 187 300 | 192 300 | 5 000 |
| 18 | 190 700 | 195 700 | 5 000 |
| 19 | 194 100 | 199 100 | 5 000 |
| 20 | 197 700 | 202 700 | 5 000 |
| 21 | 201 300 | 206 300 | 5 000 |
| 22 | 205 000 | 210 000 | 5 000 |
| 23 | 208 700 | 213 700 | 5 000 |
| 24 | 212 600 | 217 600 | 5 000 |
| 25 | 216 500 | 221 500 | 5 000 |
| 26 | 220 100 | 225 100 | 5 000 |
| 27 | 223 700 | 228 700 | 5 000 |
| 28 | 227 300 | 232 300 | 5 000 |
| 29 | 230 900 | 235 900 | 5 000 |
| 30 | 234 500 | 239 500 | 5 000 |
| 31 | 238 100 | 243 100 | 5 000 |
| 32 | 241 700 | 246 700 | 5 000 |
| 33 | 245 300 | 250 300 | 5 000 |
| 34 | 249 000 | 254 000 | 5 000 |
| 35 | 252 700 | 257 700 | 5 000 |
| 36 | 256 400 | 261 400 | 5 000 |
| 37 | 260 600 | 265 600 | 5 000 |
| 38 | 264 800 | 269 800 | 5 000 |
| 39 | 269 000 | 274 000 | 5 000 |
| 40 | 273 600 | 278 600 | 5 000 |
| 41 | 278 100 | 283 100 | 5 000 |
| 42 | 283 100 | 288 100 | 5 000 |
| 43 | 288 000 | 293 000 | 5 000 |
| 44 | 293 200 | 298 200 | 5 000 |
| 45 | 298 300 | 303 300 | 5 000 |
| 46 | 303 700 | 308 700 | 5 000 |
| 47 | 309 100 | 314 100 | 5 000 |
| 48 | 314 700 | 319 700 | 5 000 |
| 49 | 320 300 | 325 300 | 5 000 |
| 50 | 326 100 | 331 100 | 5 000 |
| 51 | 331 900 | 336 900 | 5 000 |
| 52 | 338 000 | 343 000 | 5 000 |
| 53 | 344 500 | 349 500 | 5 000 |
| 54 | 350 500 | 355 500 | 5 000 |
| 55 | 357 000 | 362 000 | 5 000 |
| 56 | 363 500 | 368 500 | 5 000 |
| 57 | 370 000 | 375 000 | 5 000 |
| 58 | 377 000 | 382 000 | 5 000 |
| 59 | 384 000 | 389 000 | 5 000 |
| 60 | 391 000 | 396 000 | 5 000 |
| 61 | 398 500 | 403 500 | 5 000 |
| 62 | 406 500 | 411 500 | 5 000 |
| 63 | 414 500 | 419 500 | 5 000 |
| 64 | 422 500 | 427 500 | 5 000 |
| 65 | 430 500 | 435 500 | 5 000 |
| 66 | 438 500 | 443 500 | 5 000 |
| 67 | 446 500 | 451 500 | 5 000 |
| 68 | 454 500 | 459 500 | 5 000 |
| 69 | 463 500 | 468 500 | 5 000 |
| 70 | 472 500 | 477 500 | 5 000 |
| 71 | 485 000 | 490 000 | 5 000 |
| 72 | 494 500 | 499 500 | 5 000 |
| 73 | 504 000 | 509 000 | 5 000 |
| 74 | 514 000 | 519 000 | 5 000 |
| 75 | | 530 000 | |
| 76 | | 545 000 | |
| 77 | | 560 000 | |
| 78 | | 580 000 | |
| 79 | | 600 000 | |
Det enkelte departement fører forhandlingene for eget område (dvs for departementet selv og underliggende etater) hvor ikke annet er positivt fastsatt.
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Statsministerens kontor Statsministerens kontor
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Riksrevisjonen Riksrevisjonen
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Arbeidsmarkedsetaten Arbeidsdirektoratet
Fylkesmannsembetene Fylkesmannsembetene
Konkurransetilsynet Konkurransetilsynet
Statens forvaltningstjeneste Statens forvaltningstjeneste
Statens informasjonstjeneste Statens informasjonstjeneste
Statens pensjonskasse Statens pensjonskasse
Statsbygg Statsbygg
Statskonsult Statskonsult
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Forbrukerombudet Forbrukerombudet
Forbrukerrådet Forbrukerrådet
Statens inst. for forbruksforskning (SIFO) Statens inst. for forbruksforskning (SIFO)
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Akershus fylkesskattekontor Akershus fylkesskattekontor
Aust-Agder fylkesskattekontor Aust-Agder fylkesskattekontor
Buskerud fylkesskattekontor Buskerud fylkesskattekontor
Finnmark fylkesskattekontor Finnmark fylkesskattekontor
Fylkesskattekontoret i Oslo Fylkesskattekontoret i Oslo
Hedmark fylkesskattekontor Hedmark fylkesskattekontor
Hordaland fylkesskattekontor Hordaland fylkesskattekontor
Hordaland fylkesskattekontor Hordaland fylkesskattekontor og
ligningskontorene/folkeregistrene
i Hordaland
Kredittilsynet Kredittilsynet
Ligningskontorene/folkeregistrene i Akershus Akershus fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Aust-Agder Aust-Agder fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Buskerud Buskerud fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Finnmark Finnmark fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Hedmark Hedmark fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Hordaland Hordaland fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Nordland Nordland fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Oppland Oppland fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Rogaland Rogaland fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Telemark Telemark fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Troms Troms fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Vest-Agder Vest-Agder fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Vestfold Vestfold fylkesskattekontor
Ligningskontorene/folkeregistrene i Østfold Østfold fylkesskattekontor
Møre og Romsdal fylkesskattekontor Møre og Romsdal fylkesskattekontor
Nordland fylkesskattekontor Nordland fylkesskattekontor
Nord-Trøndelag fylkesskattekontor Nord-Trøndelag fylkesskattekontor
Oljeskattekontoret Oljeskattekontoret
Oppland fylkesskattekontor Oppland fylkesskattekontor
Oslo folkeregister Skattedirektoratet
Oslo ligningskontor Oslo ligningskontor
Rogaland fylkesskattekontor Rogaland fylkesskattekontor
Sentralskattekontoret for storbedrifter Sentralskattekontoret for storbedrifter
Sentralskattekontoret for utenlandssaker Sentralskattekontoret for utenlandssaker
Skattedirektoratet Skattedirektoratet
Skatteetaten ellers Skattedirektoratet
Sogn og Fjordane fylkesskattekontor Sogn og Fjordane fylkesskattekontor
Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå
Sør-Trøndelag fylkesskattekontor Sør-Trøndelag fylkesskattekontor
Telemark fylkesskattekontor Telemark fylkesskattekontor
Tolletaten Toll- og avgiftsdirektoratet
Troms fylkesskattekontor Troms fylkesskattekontor
Vest-Agder fylkesskattekontor Vest-Agder fylkesskattekontor
Vestfold fylkesskattekontor Vestfold fylkesskattekontor
Østfold fylkesskattekontor Østfold fylkesskattekontor
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Fiskeridirektoratet m/ytre etater Fiskeridirektoratet
Havforskningsinstituttet m/avd. Havforskningsinstituttet
Kystverket Kystdirektoratet
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Forsvarets bygningstjeneste Forsvarets bygningstjeneste
Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets forskningsinstitutt
Internasjonale fredsoperasjoner (lpl.05.128) Forsvarsdepartementet
Militære og sivile stillinger i forsvaret Forsvarets Overkommando
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Asker og Bærum politidistrikt Asker og Bærum politidistrikt
Bodø politidistrikt Bodø politidistrikt
Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett
Brønnøysundregistrene Brønnøysundregistrene
Direktoratet for sivilt beredskap Direktoratet for sivilt beredskap
Høyesterett Høyesterett
Inntrøndelag politidistrikt Inntrøndelag politidistrikt
Kriminalomsorgens utdanningssenter Kriminalomsorgens utdanningssenter
Kristiansand politidistrikt Kristiansand politidistrikt
Namdal politidistrikt Namdal politidistrikt
Oslo byfogd Oslo byfogd
Oslo byrett Oslo byrett
Oslo politidistrikt Oslo politidistrikt
Overvåkingssentralen Overvåkingssentralen
Politiets Datatjeneste Politiets Datatjeneste
Rogaland politidistrikt Rogaland politidistrikt
Skien politidistrikt Skien politidistrikt
Statens innkrevingssentral Statens innkrevingssentral
Stavanger politidistrikt Stavanger politidistrikt
Trondheim politidistrikt Trondheim politidistrikt
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Arkitekthøgskolen i Oslo Arkitekthøgskolen i Oslo
Bispedømmerådene (for presteskapet) Bispedømmerådene (for presteskapet)
Det norske meteorologiske institutt Det norske meteorologiske institutt
Høgskolen i Agder Høgskolen i Agder
Høgskolen i Akershus Høgskolen i Akershus
Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Bodø Høgskolen i Bodø
Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Buskerud
Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Finnmark
Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Harstad Høgskolen i Harstad
Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Lillehammer
Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde
Høgskolen i Narvik Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nesna Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Stavanger Høgskolen i Stavanger
Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Stord/Haugesund
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Tromsø Høgskolen i Tromsø
Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold
Høgskolen i Volda Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund
Kirkerådet Kirkerådet
Kunsthøgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen
Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo
Norges Handelshøgskole Norges Handelshøgskole
Norges Idrettshøgskole Norges Idrettshøgskole
Norges Landbrukshøgskole Norges Landbrukshøgskole
Norges Musikkhøgskole Norges Musikkhøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Norges Veterinærhøgskole Norges Veterinærhøgskole
Norsk utenrikspolitisk institutt Norsk utenrikspolitisk institutt
NOVA (Norsk inst. for forskning NOVA (Norsk inst. for forskning
om oppvekst, velferd og aldring) om oppvekst, velferd og aldring)
Samisk høgskole Samisk høgskole
Statlige spesialpedagogiske kompetansesentra Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Styresekretariat)
Skoleverket Kirke-, utdannings- og forskningsdep.
Statens lånekasse for utdanning Statens lånekasse for utdanning
Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidsforskningsinstituttet
Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet
Dir. for brann- og eksplosjonsvern Dir. for brann- og eksplosjonsvern
Husbanken Husbanken
Norges Kommunalbank Norges Kommunalbank
Produkt- og elektrisitetstilsynet Produkt- og elektrisitetstilsynet
Sametinget Sametinget
Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat
Utlendingsdirektoratet Utlendingsdirektoratet
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Arkivverket (inkl. 8 statsarkiv) Riksarkivet
Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Fylkesmannens landbruksavdeling Fylkesmannens landbruksavdeling
Jordskifteverket Jordskifteverket
Norsk inst. for jord- og skogkartlegging Norsk inst. for jord- og skogkartlegging
Norsk inst. for landbruksøkonomisk forskning Norsk inst. for landbruksøkonomisk forskning
Norsk inst. for skogforskning Norsk inst. for skogforskning
Planteforsk Planteforsk
Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen, Alta
Statens dyrehelsetilsyn Statens dyrehelsetilsyn
Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning
Statens landbrukstilsyn Statens landbrukstilsyn
Statens næringsmiddeltilsyn Statens næringsmiddeltilsyn
Veterinærinstituttet Veterinærinstituttet
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmannens miljøvernavdeling Fylkesmannens miljøvernavdeling
Polarinstituttet Polarinstituttet
Riksantikvaren Riksantikvaren
Statens forurensningstilsyn Statens forurensningstilsyn
Statens kartverk Statens kartverk
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
Justervesenet Justervesenet
Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse
Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet
Styret for det industrielle rettsvern Styret for det industrielle rettsvern
(Patentstyret) (Patentstyret)
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Norges vassdrags- og energiverk Norges vassdrags- og energiverk
Oljedirektoratet Oljedirektoratet
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Jernbanetilsynet Jernbaneverket
Jernbaneverket Jernbaneverket
Luftfartsverket Luftfartsverket
Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet
Vegvesenet Vegdirektoratet
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
Folketrygdekontoret for utenlandssaker Folketrygdekontoret for utenlandssaker
Fylkestrygdekontorene med underliggende trygdekontor Fylkestrygdekontorene
Kreftregistret Kreftregistret
Pensjonstrygden for sjømenn Pensjonstrygden for sjømenn
Radiumhospitalet Radiumhospitalet
Rikshospitalet Rikshospitalet
Rikstrygdeverket Rikstrygdeverket
Rusmiddeldirektoratet Rusmiddeldirektoratet
Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn
Statens helseundersøkelser Statens helseundersøkelser
Statens institutt for folkehelse Statens institutt for folkehelse
Statens legemiddelkontroll Statens legemiddelkontroll
Statens rettstoksikologiske institutt Statens rettstoksikologiske institutt
Statens senter for epilepsi Statens senter for epilepsi
Statens strålevern Statens strålevern
Trygdeetatens innkrevingssentral Trygdeetatens innkrevingssentral
Trygderetten Trygderetten
Voksentoppen barnesykehus Voksentoppen barnesykehus
Forhandlingsområde: Forhandlingssted:
NORAD NORAD
NSB BA NSB BA
Posten Norge BA Posten Norge BA